Møteplikt
Møteplikt betyr at en plikter å møte opp personlig på fastsatt tid og sted. Møteplikt kan i mange tilfeller fravikes ved gyldig forfall, som sykdom eller at man er utenlands, eller møteplikten oppheves av at man er inhabil og ikke får møte.
Lovfestet møteplikt[rediger | rediger kilde]
Valgte til Stortinget har en egen lov om møteplikt[1], mens kommuneloven regulerer møteplikt i kommunale og fylkeskommunale organer.[2]. Statsborgerloven krever personlig fremmøte for å søke om statsborgerskap. Meddommere, og vitner, har møteplikt i domstolen når de er innkalt.[3][4]
Styreleder og daglig leder i aksjeselskap har møteplikt på generalforsamlingen.[5]
NAV kan kalle inn mottagere av dagpenger, og vedkommende har da møteplikt, og unnlater vedkommende å møte faller retten til dagpenger bort.[6]
Kriminalomsorgen kan løslate dømte på prøve når 2/3 av straffen er sonet, da med møteplikt som et vilkår for prøveløslatelsen.[7]
Andre typer møteplikt[rediger | rediger kilde]
Arbeidsgivere krever normalt møteplikt for sine ansatte. Elever i grunnskolen og i videregående skole har møteplikt til alle timer på alle årstrinn, fastsatt av utdanningsdepartementet.[8][9]
Land med stemmeplikt har implisitt møteplikt ettersom stemming skjer ved personlig fremmøte.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lov om særlige Straffebestemmelser m.v. for Personer, som i Henhold til Grundlovens § 75 h indkaldes til at møde for Storthinget
- ^ Kommuneloven §40
- ^ «Har jeg møteplikt?». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.
- ^ «Vitne i retten». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.
- ^ Aksjeloven §5-4
- ^ «Rundskriv § 4-8 tredje ledd». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.
- ^ Prøveløslatelse
- ^ Rettigheter og plikter i den offentlige grunnskolen
- ^ «Fravær i videregående skole». Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017.