Mønsterpraksis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har 162 medlemsland og er den største standardiseringsorganisasjonen i verdenen.

Mønsterpraksis eller bestepraksis[1] er metoder eller teknikker som er regnet for å være overlegne til alternativ skikk og bruk, ofte fordi resultatene er bedre enn med andre framgangsmåter eller fordi de har blitt standardprosedyre, eksempelvis for å tilfredsstille juridiske krav eller etiske normer.[2][3]

Mønsterpraksiser bidrar til å ta vare på kvalitetsarbeid som et alternativ til å følge obligatoriske standardkrav, og kan på denne måten være bygget på egne vurderinger eller benchmarking (referansemåling).[4] Mønsterpraksiser finnes i mange ledelsesstandarder, som for eksempel ISO 9000 og ISO 14001.[5]

Flere konsulentfirma spesialiserer seg på dette området og tilbyr ferdiglagde maler med standardiserte forretningsprosesser. En mønsterpraksis kan i noen tilfeller være ubrukelig eller upassende for forutsetningene i visse organisasjoner.

God forretningspraksis er et konsept i forretningsstrategi. Spesifikke former av dette er for eksempel god landbrukspraksis, god fremstillingspraksis, god distribusjonspraksis, god laboratoriepraksis og god klinisk praksis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Best practice». Språkrådet. Besøkt 2. januar 2023. 
  2. ^ Reksten, Torunn. «Ordkommisjonen» (PDF). Språkrådet. Besøkt 25. mars 2017. 
  3. ^ «Best practice». Språkrådet. Besøkt 25. mars 2017. 
  4. ^ Bogan, C.E.; English, M.J. Bench marking for Best Practices: Winning Through Innovative Adaptation. New York: McGraw-Hill. 
  5. ^ Nash, J. and Ehrenfeld, J., 1997: "Codes of environmental management practice: assessing their potential as a tool for change." Annual Review of Energy and the Environment 22, 487-535