Møllendal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Møllendal (norrønt Mylnudalr), er et område i Bergen, med dalføret der Svartediket gjennom Møllendalselven har sitt utløp til Store Lungegårdsvann, var også navnet på en gård (gnr. 13 i Årstad) ved elveoset. Navnet, som er nevnt første gang 1519 (et manntall omtaler Orm fra Møllendal), skriver seg fra mølle-virksomheten som ble drevet ved elven, og denne kan ha røtter tilbake til middelalderen, da kongsgården Alrekstad trolig hadde kverner ved det som lenge het Årstadelven.

Møllendal, som lå under Årstad gård frem til 1810, tilhørte eierne av Lungegårdsgodset etter reformasjonen og inntil 1701. Under de skiftende eiere på 1600- og 1700-tallet gikk festekontraktene på mølleeiendommene langs elven i arv i møllerslektene Bockholdt, Giese, Gewerdt og Hagelsteen. Slekten Hagelsteen, som også drev møllene i Sandviken og Eidsvåg, satt med møllene i Møllendal 1789/1803–1868 (se Møllendalselven), og eide dessuten Øvre Møllendal gård fra 1810 til den 1868 ble solgt til Bergen kommune, som anla Møllendal kirkegård der. På Nedre Møllendal drev slekten Giese møllen på slutten av 1600-tallet; de solgte den 1695, men beholdt festet av gården, og Jakob Giese drev gjestgiveri der 1760–83. Bygningen var tingsted for Skjold skiprede 1743–1810. Senere eiere fortsatte å drive stedet som gjestgiveri, også da eiendommen 1810 ble utskilt fra Årstad gård og solgt til Korskirkens sogneprest Carl H. Stuwitz. En megler ved navn Valeur overtok 1842, og leide ut hovedbygningen og hagen til restauratør Fredrik Hansen fra Christiania, som fra 1853 drev lyststedet «Tivoli» der, med karusell, levende musikk og uteservering. 1872 ble gården solgt til Johan Thesen, som avviklet driften og oppførte en ny, herskapelig hovedbygning – Aalrekstrand. Denne var senere en tid tilhold for Halvorsen og Thesens aldersbolig (nå i Øyjordsveien). Gården ble ekspropriert 1955, i forbindelse med utvidelse av Sverre Muncks industrianlegg (Møllendalsveien 61).

Kilder[rediger | rediger kilde]