Månemannen (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Månemannen kontrollerte både menneskenes fruktbarhet og været. Han er også herskeren over alle dyr, og regulerer tabu for inuittenes jakt og tilgang til byttedyr. Tegning av hvalrossjakt fra 1856.

Månemannen eller Aningaaq er en figur fra inuittenes mytologi. På Grønland kjennes han som Aningaaq, mens kanadiske inuitter kjenner han som Igaluk. På Grønland kjennes han personfisert som en diger mann som bor på månen og går kledd i et isbjørnskinn.

Inuittenes mytologi har ingen egentlige guder, men Havkvinnen og Månemannen representerer kaoskreftene som inuittene har utviklet kultiske teknikker for å blidgjøre. Månemannen tar seg av dyrs og menneskers fruktbarhet. Han skaper og styrer flo, ebbe og torden. Hvis inuittene ikke etterlever de fastsatte tabureglene for fangsten, reagerer månemannen med å holde fangstdyrene tilbake. Da må angakkoqen hensette seg i transe og reise ut på en magisk reise for å blidgjøre ham, rette opp tabubruddene og gjenopprette balansen i verdensorden.[1] Også måneformørkelser er uttrykk for hans temperament.

Månemannen er også kjent som en dyktig jeger selv, og mange legender forteller om fangstmenn som har møtt ham, slåss med ham og/eller har drept hunden hams, og har blitt invitert hjem til ham.

Fordi han også styrer fruktbarheten i naturen, er det vanlig at barnløse par vender seg til ham med bønn om hjelp.

Han er bror til solen, Malina, som han har hatt et incestuøst forhold til.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde er Tor Åge Bringsværds innledning til Inuit, myter og sagn fra Grønland, 2006

Tekster på norsk[rediger | rediger kilde]