Måling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Måling er bestemmelse av kvantitet.^[1]: lengde, energi, temperatur eller tid. Vitenskapen om måling kalles metrologi.

For definisjon av måling se Stanely S. Stevens.^[2] Han definerte typer av måling:

• Nominal: Beskrivende data som representerer gruppetilhørighet til en kategori uten noen tallverdi. Eksampler; etnisitet, farge, mønster, jordtype, mediatype, bilnummer, spillernummer til fotballag, osv. Kan også være tilstede/fraværende, mann/kvinne, levende/død
• Ordinal: Omfatter data uten nullpunkt og uten eksakt tallverdi. Eksempler: Preferanse (Thurstone rating scale), Mohs hardhetsskala, filmranking, skjortestørrelse (S,M,L,XL). Dessuten Likert scale brukt i spørreundersøkelser – strongly agree, agree, undecided, disagree, strongly disagree.
• Interval: Beskriver avstanden mellom to verdier uten at det defineres nullpunkt. Eksempler Celsius and Fahrenheit. Dessuten sammensatte størrelser og indekser som IQ.
• Forhold: Knytet til fysiske målinger, der det er definert et nullpunkt, størrelse og enhet. Eksempler vekt, fart, volum, osv.

Innhold 1 Referanser 2 Forskjellig 3 Se også 4 Eksterne lenker

[rediger] Referanser

1. ^ Douglas Hubbard "How to Measure Anything: Finding the Value of Intangibles in Business", John Wiley & Sons, 2007
2. ^ Stevens, S.S. On the theory of scales and measurement 1946. Science. 103, 677-680.

[rediger] Forskjellig

Måling av forholdet mellom fysiske mengder er et viktig emne i fysikk.

Noen viktige fysiske mengder:

• Lyshastighet
• Planck's konstant
• Gravitasjonskonstanten
• Elementærladning (elektrisk ladning av elektroner, protoner, osv.)
• Kvante

[rediger] Se også

• Statistikk
• Måleenhet

[rediger] Eksterne lenker

Mal:Wiktionarypar

• A Dictionary of Units of Measurement
• 'Metrology In Short', 2nd Edition
• Metric conversions
• Euromet.
• Measurement Systems.