Luthers 95 teser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Martin Luthers 95 teser mot avlatshandelen av 1517 utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerer starten på den lutherske reformasjon.

Den 31. oktober 1517 sendte augustinereremitten Martin Luther, professor i bibelteologi ved universitetet i Wittenberg i Tyskland, de såkalte 95 teser om avlatshandelen til den stedlige biskop, Hieronymus Schultz av Brandenburg, og til erkebiskop Albrecht av Magdeburg. Tesene var foranlediget av at den pavelige avlat til inntekt for byggingen av ny Peterskirke i Roma ble forkynt i områder som lå nær Wittenberg, og Luther reagerte på den måten avlatsforkynnelsen og salget av avlatsbrev foregikk på.

Tesene konsentrerte seg om misbruket og gikk i begrenset grad inn på dypereliggende teologiske spørsmål. Men da de 95 tesene ble kjent i hele Tyskland, ble det etterhvert klart at en konsekvent refleksjon over Luthers teser også reiste spørsmål ved avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi i det hele tatt. Etterhvert som mer fundamentale spørsmål trengte seg på, utviklet det seg en reformasjon som skulle gå i tre hovedretninger - mot det som senere ble kjent som luthersk, reformert og anabaptistisk protestantisme.

Erkebiskopen av Magdeburg hadde gitt avlatspredikanten Johann Tetzel, en dominikanerpater og erfaren avlatspredikant som hadde forkynt avlater i store deler i Tyskland i årevis, i oppdrag å forkynne den nye avlaten. Selv om territorialfyrsten for området Kursachsen som Wittenberg lå i, Fredrik den vise, og hertugen av det tilgrensende området, Georg av Sachsen, hadde forbudt salget av denne avlaten i sine områder, berørte virkomheten også Wittenberg fordi folk derfra dro den korte veien over til de naboområder der Tetzel opererte.

I et følgeskriv til de nevnte biskoper bad Luther om oppklaring, og krevde at avlatspredikantene skulle pålegges tilbakeholdenhet.

Ifølge nyere forskning kan det ikke være tale om at Luther høytidelig protesterende slo opp disse tesene på døren til slottskirken i Wittenberg. Dette bygger på en versjon som først ble fremkastet etter Luthers død, av hans venn Philipp Melanchthon i 1546, og som senere ble ukritisk gjentatt. Ettersom slike oppslag var en metode i universitetsmiljø å føre offentlig debatt på (og slottskirken tjente som universitetskirke), kunne man ikke a priori avvise muligheten. Men Melanchthons versjon er ingen øyenvitneskildring; han kom ikke til Wittenberg før i 1518.

Luther sendte rett og slett tesene til de nevnte biskoper og til vennene Johann Lang i Erfurt og Christoph Scheurl i Nürnberg. Det ville ha vært en provokasjon av Luther å offentliggjøre tesene før de biskoppelige adressatene mottok dem; intet tyder på at han på dette tidspunkt ønsket noen provokasjon eller offentlig konfrontasjon. Det er også bemerkelsesverdig at det aldri fant sted noen offentlig disputasjon om tesene i Wittenberg, og at det aldri (så langt, 2004) er funnet noe tidlig trykk av tesene i byen.

Det var Scheur som lot dem trykke, uten at Luther visste det eller ville det, og snart ble de kjent i hele Tyskland.