Det vesle huset i haugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det vesle huet i haugen og Det velse huset på elvebredden
On the Banks of Plum Creek
Forfatter/e Laura Ingalls Wilder
Sjanger Western, familiesaga
Originalutgave 1937
Norsk utgave 1964 (Det vesle huet i haugen) og 1965 (Det vesle huset på elvebredden)
Forlag Harper & Brother, Scholastica (engalsk/USA), Oslo : Tiden (norsk)
Illustratør Garth Williams
Oversetter Jo Tenfjord
Sider 167 (Det vesle huset i haugen) & 175 (Det vesle huset på elvebredden), 339 (engelsk utgave)

Denne boka er en del av Little House-bokserien
Forrige bok: Det vesle huset på prærien
Neste bok: Det vesle huset langt mot vest

On the Banks of Plum Creek er den fjerde boka i Little House-bokserien. Merk at på norsk er denne boka delt inn i 2 bøker: Det vesle huset i haugen (del 1) og Det vesle huset på elvebredden (del 2). Selv om denne artikkelen beskriver begge bøkene, har jeg valgt å bruke navnet Det vesle huset i haugen istedenfor det engelske navnet On the Banks of Plum Creek.

Boka handler om den tiden da Laura og familien hennes bodde utenfor Walnut Grove, Minnesota.

Handling[rediger | rediger kilde]

Boka begynner med at Pa sine hester stoppet ved en bekk som heter Plum Creek, hvor de møter Mr. Hanson, en nordmann som hadde tenkt å flytte vestover. Deretter selger Pa hestene de kjøpte på vei til Kansas og skaffer seg et par okser som han bruker til å pløye jorda med. Laura som nå var 7 år gammel, var ei aktiv jente. En søndag hadde Pa tatt med familien til et svømmehull ikke så langt ifra jordhytta ("dugout") de bodde i for å bade. Pa sa at ingen av jentene fikk lov til å bade der uten at noen av foreldrene var med. En dag Laura var ute og lekte, fant hun det forgodt å klatre opp på en høyslette som lå på stien som leder bort til dette svømmehullet. Hun hadde bestemt seg for å ikke gå lenger enn til høysletta, men da hun kom opp til toppen fikk hun se dette "hullet", og huden føltes tørr og tørst. Hun begynte å skli ned fra høysletta for å gå hjem og ta seg noe å drikke. Ikke lenge etter snudde hun og gikk tilbake mot svømmehullet, til tross for at Pa sa nei. Etter å ha møtt på det som viste seg å være en grevling og lekt litt med denne, bestemte hun seg til slutt for å gå tilbake til jordhytta. Den kvelden la hun seg med dårlig samvittighet. Hun visste at Pa og Ma stolte på henne, og at hun var på vei til å gjøre noe hun ikke fikk lov til. Hun fikk det bare verre og verre inni seg selv. Til slutt holdt hun ikke ut lenger og gikk til slutt ut til foreldrene hennes, som bemerket at hun så ut som et spøkelse. Hun fortalte Pa det hun hadde gjort og sa at han måtte straffe henne på den måten han følte var rettferdig. Denne historien endte opp med at hun måtte tilbringe den neste dagen inne sammen med Ma, og hun fikk ikke lov til å gå ut av hennes synsfelt hele den neste dagen, for som faren sa, man må følge med på personer man ikke kan stole på, og hvis hun holdt det, skulle hun få en ny sjanse på å være den jenta de kunne stole på. Den aller første jula de feiret i Minnesota feiret de ved å gi Pa et par nye hester.

Et nytt år begynte. Om våren sådde Pa korn som skulle brukes til å nedbetale regninga for å bygge et nytt hus. I motsetning til de forrige stedene de var, hvor Pa bygde huset med tømmer han skaffet selv, kjøper han det han trenger for å bygge huset, og nedbetalinga av huset skal skje gjennom å selge avlingene han høster inn.

Skole[rediger | rediger kilde]

I løpet av året hadde Pa bygd et moderne trehus. Og siden de bare bodde 4 kilometer fra byen Walnut Grove, hadde Ma og Pa bestemt at Laura og søstera Mary skulle begynne på skolen – det var hovedgrunnen til at de valge nettopp denne byen. Så avsted bar det. Etter å ha sagt at de andre elevene på skolen hørtes ut som en gjeng med præriehøns på grunn av lydnivået møtte hun på ei jente med navn Nellie Oleson som kalte dem bondejenter. Dette var starten på det som skulle bli et finedeskap mellom Laura og Nellie. Lærerinna, Miss Eva Beadle sa at de måtte skaffe seg ei tavle for å kunne lære seg å skrive. Dagen etter hadde de fått 10 cent av Pa for å kjøpe denne tavla, men da Mr. Oleson sa at de også måtte ha en "griffel", sa Nellie: "Jeg tror ikke bondejentene har nok til å kunne kjøpe en griffel"

Gresshoppere[rediger | rediger kilde]

Nå var det bare ei uke igjen til avlingene skulle høstes. Da skjedde katastrofen. Sommeren som var over, hadde vært en av de tørreste sommerene noensinne, og nå hadde millioner av gresshoppere kommet østover fra Rocky Mountains. Laura skrev at da de kom, var det som om en storm bygde seg opp; de kom som en sky som dekket for sollyset. Det gikk ikke lange tiden før familien hørte lyden av millioner av tyggelyder – gresshoppene spiste opp alt som var av levende ting; korn, bær, frukt, gress, alt som var. Pa forsøkte å bruke røyk for å "jage" dem vekk, men ingenting hjalp. Og enda verre – gresshoppene hadde lagt egg, hvilket betydde at det heller ikke ville bli noen avlinger det neste året heller, og huset måtte fortsatt nedbetales. Måten Pa løste det på, var ifølge Laura å spassere inntil 300 engelske miles – ca 450 km østover til fots, hvor gresshopperne ikke hadde gjort noen skade.

Snøstormer[rediger | rediger kilde]

Det siste dramatiske som skjer i boka er at det en hard vinter kommer en rekke med snøstormer. Bare noen dager før den site jula Laura skrev om i denne boka, dro Pa en tur til byen, da det var den første klare dagen etter en 3-dagers snøstorm. Pa fikk gjort det han skulle i byen og la ut på veien hjem da han så en sky i nordvest. Han gikk fortere og fortere nordover mot hjemmet deres til han til slutt nesten var i full spurt for å rekke hjem før den neste snøstormen kom, men forgjeves. Han var ikke kommet noe lenger enn halvveis da stormen inntraff. Han fortsatte bare å gå for han visste at han ville fryse i hjel hvis han stoppet, selv om han ikke kunne se armene sine foran seg. Han fortalte at han gikk, gikk og gikk litt til, til han kjente at bakken under ham ga etter. Etter et fall på 3-4 meter var han i ly for stormen. 3 dager senere var storemn over, og etter å ha spist opp julegavene til Laura og søstrene Mary og Carrie og en håndfull med østers kunne han gå det som viste seg å være maks 100 meter, hjem til familien. Det var julaften den dagen han kom hjem og da de i senere bøker snakket om denne julen, snakket de bare om "the dreadful Christmas when Pa was gone". De hadde helt glemt at det var jul da han kom.

Merkander[rediger | rediger kilde]

  1. I boka forteller Laura at hun begynner på skolen for første gang. Dette stemmer ikke, da hun allerede har gått på The Barry Corner School under oppholdet i Wisconsin.
  2. Nellie Oleson er en karakter som er basert på 3 jenter. I denne boka er karakteren basert på ei jente som het Nellie Owens. De 2 andre "Nelliene" er Genevieve Masters og Stella Gilbert. Disse personene møter leserne i "Little Town on the Prairie" og "These Happy Golden Years"
  3. Familien Oleson het i virkeligheten Owens; Mr. Oleson het William Oleson, Mrs. Oleson het Margareth Oleson, Willie Oleson het i virkeligheten Willie Owens, og som nevnt ovenfor het Nellie Oleson i dette tilfellet Nellie Owens.
  4. I boka møter leserne på hunden Jack. Sannheten er at Jack ikke ble med da familien Ingalls dro fra Wisconsin til Minnesota. Leserne likte ham så godt at Laura inkluderte ham i boka.