Lesbarhetsindeks
Lesbarhetsindeksen er et tall som forteller noe om hvor lettlest en tekst er. Det finnes flere typer av lesbarhetsindeks, og en vanlig form er lesbarhetsindeksen liks eller lix.
Innhold |
Slik beregnes lesbarhetsindeksen «LIX» [rediger]
Liks = gjennomsnittlig periodelengde + andel ord med 6 eller flere bokstaver.

- A = Antall ord
- B = Antall setningsterminatorer (punktum, kolon, stor forbokstav)
- C = Antall lange ord (flere enn 6 bokstaver)[1]
Jo lavere lesbarhetsindeks, desto enklere språk. En tekst med lesbarhetsindeks under 30 tyder på lettlest tekst, verdier over 50 viser tungt språk.
Det er uklart hva som oppfattes som setningsterminator i denne algoritmen. Normalt er en setningsterminator i norsk punktum, kolon, utropstegn og spørsmålstegn. En dansk kilde viser til at det kun brukes punktum[2], mens en annen kilde (engelsk Wikipedia) oppgir punktum, kolon og stor forbokstav.
Forbehold [rediger]
Lav lesbarhet gir ingen garanti for at teksten er forståelig. Den tar blant annet ikke hensyn til hvordan teksten er bygd opp (setninger, resonnementer), andel ukjente ord, eller krav til forforståelse mellom seksjoner av teksten. Avhengig av typen lesbarhetsindeks kan noen av disse forholdene fanges opp, men generelt vil de ikke angi annet enn et forenklet mål på gjennomgående lesbarhet.
Det er også verd å merke seg at en tekst som inneholder samme mengde informasjon vil bli lengre med økende lesbarhet. Grunnen til dette er at beholdes de vanskelige ordene (det vil si informasjonen) så må mengden lettleste ord økes. Det er som oftest mulig å erstatte noen vanskelige ord med enklere, så det er ikke en helt klar sammenheng.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Forståelig språk for alle – En rapport fra en nordisk konferanse om klart språk, 2004
- Om liksberegning - Språkrådets notat om hvorfor deres liksberegner ble fjernet fra deres nettsted.
- Beregning av lesbarhet, lix.se
- Beregning av lesbarhet, språkråd.no