Lappskatteland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lappskattelandet Oulusjaur vises på landsmåleren Jonas Persson Geddas kart over Umeå lappmark fra 1671.[1] Landet lå vest for Sorsele.

Et lappskatteland er en tidligere svensk skatteinnkrevingsenhet. Det var et landområde som ble brukt av en eller flere husstander, vanligvis samer, og som var registrert i skattematriklene som grunnlag for skatteplikt. Lappskatteland er kjent fra 1568 og fram til det ble opphevet av Riksdagen i 1928.[2]

Fra samenes synspunkt var lappskatteland privat eiendom. Det kunne arves, selges, kjøpes og skattelegges. Fra statens synspunkt var det bruksretten som ble skattlagt, ikke eierskapet til jorda.[3] Spørsmålet har vært utredet i mange omganger.

Annica Wennströms roman Lappskatteland – en familjsaga (2007) skildrer en konflikt mellom svenske samer og bureisere i 1861. Den ble utgitt på norsk i 2011 som Lappskatteland.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gudrun Norstedt. Lappskattelanden på Geddas karta: Umeå lappmark från 1671 till 1900-talets början. Umeå, 2011. ISBN 978-91-972374-4-4 omtale av boka; skogsfrun.se
  2. ^ Sandberg-Aira, Carita. Lappskatteland: vem har bäst äganderätt till skattelanden i lappmarken? . Luleå tekniske universitet, 2010
  3. ^ Lars Holsten. Lappskatteland Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine.; Västerbottens museum, 2000
  4. ^ Annica Wennström: Lappskatteland – en familiesaga Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine.; bloggen Samisk bibliotektjeneste