Landstads plass (Sandefjord)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landstads plass
Landstads plass med monumentet, Olavskapellet og Sandar menighetshus.
Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnLandstads plass
LandNorge
StrøkSandefjord sentrum
KommuneSandefjord
Kommunenr3804
NavnebakgrunnMagnus Brostrup Landstad
TilstøtendeStorgata, Dølebakken, Gokstadveien, Bjerggata

Kart
Landstads plass
59°08′02″N 10°13′38″Ø

Landstads plass er en plass nordøst i Sandefjord sentrum ved Sandar kirke, der salmedikteren Magnus Brostrup Landstad var prest. Midt på plassen står et monument over Landstad.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Fra plassen går Dølebakken ut mot nord, Gokstadveien mot øst, Bjerggata mot syd fra det østlige hjørnet og Storgata mot syd. Gokstadveien og Storgata gjennom plassen er en del av fylkesvei 303. Litt syd for plassen tar Landstads gate av fra Storgata mot vest.

Historie og bygninger ved plassen[rediger | rediger kilde]

Nord for plassen ligger prestegården ved Sandar kirke som sto ferdig i 1848, som hadde tunet sitt der Landstads plass ligger. Tunet var samlingssted etter gudstjenester og trafikknutepunkt.[1] I 1790-årene ble Dølebakken lagt om, slik at hovedtrafikken fra nord inn til byen kom her og gjennom plassen.[2] Kommunen kjøpte bygningen i 1914, og den huset kommuneadministrasjonen frem til 1975, og bystyresal. I dag er adressen Sandar Herredshus 1.[3] Syd for plassen ligger Sandar menighetshus med Olavskapellet fra 1962, i vest ligger Sandar kirke fra 1792. Rett innenfor porten fra plassen til kirkens område ble murene etter middelalderkirken Sancte Marie et Sancte Olaui avdekket i 1901. Portstolpene i granitt ble gitt av Sandeherred Sparebank i 1896.[4]

Plassen er en rundkjøring, anlagt høsten 1981.[5] Monumentet ble flyttet fire meter mot øst og fikk et rundt område med diameter 12,50 meter. Kjørefeltene ble snevret inn.[6] Før rundkjøringen var det vanlig å parkere ulovlig rundt statuen og særlig mot Storgata.[7]

Landsstadmonumentet[rediger | rediger kilde]

Salmedikter Magnus Brostrup Landstad var sogneprest i Sandar fra 1859 til 1877, og forlot byen med sin familie samme år. I 1921 tok pastor i byen, senere Agder-biskop Johannes Smidt, initiativ overfor Sandar Lærerlag til et monument over Landstad. Den lokale billedkunstneren Hans Holmen leverte utkast til monument i larvikitt og i innsamlingen bidro fire tusen mennesker. Avdukingen skjedde 17. mai 1928. Den opprinnelige plasseringen markerte umiddelbart at Landstad var på vei fra prestegården til kirken, i prestekjole og med salmebok under armen. Flyttingen fire meter lenger mot syd i 1981 gjør dette mindre umiddelbart forståelig. Et forseglet kobberskrin med Landstads salmebok, en kartskisse, en orientering om monumentets historie og navn på elevene som var med på innsamlingen er lagt inn mellom sokkel og statue.[8]

Vakre vegers pris 1989[rediger | rediger kilde]

Plassen sett fra Storgata mot Gokstadveien med prestegården til venstre.

Utformingen av plassen med rundkjøring som Statens vegvesen hadde ansvar for ble i 1989 tildelt Vakre Vegers pris, vegdirektørens pris for anlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset omgivelsene.[9] Juryen la vekt på at den nye plassen var utformet med god tilpasning til en gammel kirke, et menighetshus, et eldre herredshus og kirkegården med store trær som strekker seg utover gatekrysset. Plassen fungerer meget bra trafikkteknisk, og rundkjøringens dimensjon harmonerer med byrommet omkring.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tollnes 2010, side 36.
  2. ^ Tollnes 2010, side 15.
  3. ^ Tollnes 2010, side 38.
  4. ^ Tollnes 2010, side 11.
  5. ^ Sandefjords Blad, 30. desember 1986, forsiden.
  6. ^ Sandefjords Blad, 9. september 1986.
  7. ^ Sandefjords Blad, 30. januar 1986, side 5.
  8. ^ Tollnes 2010, side 37–38, 40.
  9. ^ Vakre vegers pris. Vegvesen.no. Besøkt 5.12.2021.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]