Landskap (TV-film)
| Landskap | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Fjernsynsteater | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1974 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 49 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Sverre Udnæs | ||
| Produsent | Tore Andr. Bilet (produksjonsleder) | ||
| Basert på | Harold Pinters skuespill Landscape Pål-Helge Haugen (oversettelse) | ||
| Musikk | Kåre Kolberg | ||
| Sjeffotograf | Arne Borsheim | ||
| Klipp | Olav Kyrre Grepp | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Monna Tandberg Svein Scharffenberg | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Farger | ||
| Prod.selskap | Norsk rikskringkasting | ||
| Premiere | 27. august 1974 | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Landskap er en norsk TV-film fra 1974 regissert av Sverre Udnæs for Fjernsynsteatret. Den bygger på Harold Pinters enakter Landscape og ble oversatt til norsk av Pål-Helge Haugen.[1]
Skuespillet viser kommunikasjonsvanskene mellom to mennesker i et ekteskap. Dette blir illustrert ved at de to rollefigurene synes å snakke med hverandre, uten at den éne later til å høre hva den andre sier. Dialogen minner om to uavhengige monologer.
Skuespillet blir ofte studert, lest og framført sammen med Silence, en annen enakter som ble utgitt kort tid etter Landscape. Begge markerer en forandring i Pinters stil, med gjenklang av Samuel Becketts verker.[2] I begge skuespillene hender ingenting. I stedet blir det lagt vekt på rollen til dialogene og monologene som finner sted. En kritiker formulerte det slik: «Ingenting hender, men mye blir utforsket.»[3]
Andre versjoner[rediger | rediger kilde]
Enakteren ble først sendt som hørespill på BBC Radio den 25. april 1968, med Peggy Ashcroft som Beth og Eric Porter som Duff.[4] Den ble første gang satt opp på scene av The Shakespeare Company i London 2. juli 1969, med Ashcroft som Beth og David Waller som Duff, regissert av Peter Hall.[4]
Setting[rediger | rediger kilde]
Skuespillet er lagt til kjøkkenet i en herregård. Scenografien er minimalistisk av natur og består av noen få kjøkkenredskaper og et langt kjøkkenbord. Beth sitter i en lenestol på venstre side av bordet og Duff sitter i en stol på motsatt side.[5]
Handling[rediger | rediger kilde]
Det er praktisk talt innen handling i skuespillet. Fokuset ligger på samhandlingen, eller mangelen på den, mellom de to rollefigurene. Teksten krever at «Duff som vanlig henvender seg til Beth, men later ikke til å høre hennes stemme» og «Beth ser aldri på Duff og later ikke til å høre hans stemme.»[5] Begge rollefigurene er avslappet og på ingen måte stive.[5] Det som er av handling eksisterer kun i historiene som fortelles av rollefigurene.[6]
På NRKs nettside beskrives handlingen slik:
Duff forteller om hva som har skjedd de siste par dagene, om hunden deres som er blitt borte, om at han selv søkte ly under et tre da regnet kom, at han stakk innom en pub og kom i krangel med en gjest som klaget på ølet. Når hun snakker, er det ikke som svar på Duffs tale, men som en strøm av løsrevne minnesbrokker som hun gjenopplever for seg selv, forte assosiasjoner. Men alle sirkler rundt en mann hun engang har vært sterkt knyttet til. Hun kjærtegner biter av en fortid som nå synes å være det eneste hun lever for. Duff har sin hverdagslige verden som han gjerne vil dele med henne. Beth har sine minner, dem vil hun ikke dele med noen.[1]
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
- Monna Tandberg - Beth[1]
- Svein Scharffenberg - Duff[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Fjernsynsteatret 27. aug. 1974 - Landskap på tv.nrk.no
- ^ The Guardian 11. januar 2008
- ^ Epilogue: Beyond Menace Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ a b Pinter, Harold: Plays: Three, London: Methuen, 1994, s. 174, ISBN 0-413-38480-2
- ^ a b c Pinter, Harold: Plays: Three, London: Methuen, s. 175, ISBN 0-413-38480-2
- ^ Pinter, Harold: Plays: Three. London: Methuen, 1978, s. 177-198, ISBN 0-413-38480-2
