Landakotskirkja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Landakotskirkja («Landakotkirken»), egentlig Basilika Krists konungs, er domkirken til den katolske kirken på Island. Den er som regel referert til som Kristskirkja («Kristi Kirke»). Landakotskirkja ligger i den vestlige delen av Reykjavík, på eiendommen Landakot. Den har et spesielt flatt tak, i motsetning til de vanlige kirketårnene.

De første katolske prestene som ankom Island etter reformasjonen var franskmennene Bernard Bernard og Jean-Baptiste Baudoin. De kjøpte gården Landakot i Reykjavík, og bosatte seg der tidlig på 1800-tallet. De bygde et lite kapell i 1864. Et par år senere ble en liten trekirke reist ved Túngata (gate i Reykjavik), nær Landakot. Etter første verdenskrig så islandske katolikker behovet for å bygge en større kirke til det økende antallet katolikker. De besluttet å bygge en neo-gotisk kirke, og ga oppgaven til arkitekten Guðjón Samuelsson. Etter flere års bygging ble Landakotskirkja endelig innviet 23. juli 1929. Det var den største kirken i Island på den tiden.

I dag er Landakotskirkja et tydelig landemerke i vestlige Reykjavík. Den eneste katolske skolen på Island, Landakotsskóli, ligger i nærheten.