La Galatea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Miguel de Cervantes foran nasjonalbiblioteket i Madrid.

La Galatea var Miguel de Cervantes’ første bok, utgitt i 1585. Under forkledning av pastorale figurer er La Galatea en undersøkelse av kjærlighet og inneholder mange hentydninger til samtidige litterære figurer. Den fikk en moderat suksess, men ble ikke trykket opp igjen med en gang og den oppfølgeren som var lovet ble aldri utgitt og antagelig heller ikke skrevet.

Verket[rediger | rediger kilde]

La Galatea er en etterligning av Los siete libros de la Diana, De syv bøkene om Diana, utgitt antagelig 1559, av Jorge de Montemayor, men viser en enda større likhet med Gaspar Gil Polos fortsettelse av Diana. Ved siden av Don Quijote (1605) og hans Novelas ejemplares (Mønsternoveller, 1613) er hans pastorale romanse betraktet som spesielt viktig ettersom den forutsier den poetiske retningen som Cervantes ville gå i løpet av hans øvrige karriere. La Galatea inneholder lite som er originalt, men er meget lik sine modeller, spesielt Diana av Gaspar Gil Polo.

I skrivningen av denne pastorale romansen synes Cervantes å ha hatt til hensikt å benytte fortellingen kun som en unnskyldning for en rik samling av dikt i gammelspansk og italiensk stil. Fortellingen er kun en tråd som holder det vakre nettet sammen; diktene er den delen som krever mest oppmerksomhet. De er mange og forskjellige, og opprettholder Cervantes’ status som en av de fremste diktere, enten det er i henhold til ham som forfatter av poesi eller prosa. Om hans originalitet som poet blir trukket er kun en studie av La Galatea nok for å fjerne enhver tvil.

Samtidige med Cervantes hevdet at han ikke var i stand til skrive poesi, og at han kunne kun skrive vakker prosa, men det observasjonen refererer kun til hans dramatiske verker. Fra La Galatea er det opplagt at Cervantes kunne skrive i de verseformer som var nødvendige i hans tid. Stundom tilpasset han også gamle daktyliske vers. Han synes å ha hatt en del vanskeligheter med den metriske formen til sonetten, men hans dikt i italienske oktaver viser stor ferdighet. Blant disse, Sangen til Kalliope, i den siste delen, står spesielt ut.

På samme vis som Gaspar Gil Polo i hans Diana lar han elven Turia uttale lovprisninger av de feirede valencianere. Cervantes’ poetiske fantasi tilkaller musen Kalliope foran hyrdene og hyrdinne, og gjengir en høytidelig hyllest til de samtidige som han satte høyest som poeter. De vakreste diktene i La Galatea er få i den cancionske stilen, noen er jamber og noen er i trokér eller gammelspanske vers. Cervantes har her og der satt inn disse antikvariske og fantasifulle spillene med ord som han senere gjorde narr av.

Handlingsgang[rediger | rediger kilde]

La Galatea, 1585.

Hovedfigurene i La Galatea er Elicio og Erastro, to bestevenner og forelsket i Galatea. Romanen åpner med henne og hennes beste venn Florisa som bader, snakker om kjærlighet. Erastro og Elicio avslører for hverandre deres begjær etter Galatea, men blir enig om ikke å la det komme i vegen for deres vennskap. Etter hvert begynner de alle fire en reise til bryllupet til Darania og Silveria, og i henhold til den pastorale tradisjonen, møter de andre personer som forteller sine egne historier og som ofte slår seg sammen med det reisende selskapet.

Flertallet av figurene i romanen er involvert i mindre handlingsganger. Lisandro mister hans kjærlighet, Leonida, når Crisalvo ved en feiltagelse dreper henne isteden for hans tidligere kjærlighet Silvia. Lisandro hevner Crisalvo foran resten av selskapet. Astor, under dekknavnet Silerio hykler oppmerksomhet for Nísidas søster Blanca for å unngå forakt fra Nísidas kjæreste Timbrio, som dør etter i en forvirring etter en suksessfull duell mot hans rival Pransiles. Astors sorg tvinger ham til en eneboerhytte hvor han venter å høre fra Nísida. Arsindo holder en konkurranse i poesi imellom Francenio og Lauso, som blir bedømt av Tirsi og Damón, lovpriset av mange innenfor romanen som noen av de meste berømte poeter i Spania, og er derfor bedømt som ingen vinner. Bryllupet har en strid da Mireno er dypt forelsket i Silveria, dog Daranios rikdom garanterer ham hånden til Silveria.

Disse fortellingene har noen ganger karakterer som krysser over, resulterer i at mellomhandlinger blir tvinnet sammen. Eksempelvis, Teolinda, hvis søster Leonida spiller en integrert rolle i å skille Teolinda fra hennes kjæreste Artidoro, og finner mye senere Leonida sammen med en gruppe av soldater. Tirsi og Damóns berømmelse binder dem øyeblikkelig sammen med leide bryllupssangerne, Orompo, Crisio, Marsilio, og Orfenio, foruten læreren Arsindo.

En del av temaene er

  • Oppvekst og livsstil
  • Vennskap
  • Kjærlighet, hengivenhet, og begjær

Den manglende andre delen[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige tittelen som ble satt på det utgitte verket som nå er kjent som La Galatea var egentlig La primera parte de la Galatea (Den første delen av la Galatea). Cervantes ga hentydninger ved tallrike anledninger av sitt liv at han planla å utgi en andre del, selv i skriftlig i slutten av første del:

El fin deste amoroso cuento y historia [...] con otras cosas sucedidas a los pastores hasta aquí nombrados, en la segunda parte desta historia se prometen, la cual, si con apacibles voluntades esta primera viene rescibida, tendrá atrevimiento a salir con brevedad a ser vista de los ojos y entendimiento de las gentes.
Slutten på denne amorøse fortelling og historie [...] med andre ting lykkes for de pastorale navngitt her, loves i andre del av denne fortellingen, om hvor rask den første vil bli mottatt, for modig å komme ut i korthet for å bli sett med øynene og forståelse for folket.

La Galatea oppnådde en moderat suksess, men et hvert verk som Cervantes kan ha begynt på som kan ha vært en konklusjon er tapt ved hans død.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Miguel de Cervantes Saavedra: La Galatea. Red. Francisco López Estrada og María Teresa López García-Berdoy. Madrid: Cátedra (1999).