Løvebruden

«Løvebruden» er en skillingsvise bygget på et dikt av den tyske dikteren Adabert von Charmisso. Wilhelmina Ståhlberg oversatt den til svensk i 1843, i en diktsamling «Lyriske toner». Fra 1851 ble sangen utgitt som skillingstrykk. Maritza Horn gjorde sangen kjent som «Lejonbruden», da hun sang den på plate i 1978. Dette forteller Per Johan Skjærstad på platen Frem fra Glemselen kap.18 hvor Rita Engebretsen synger visa på norsk.

Teksten

1. I skinnende kjole som hviteste snø er sirkusprinsessen den blomstrende mø,
   idag står hun brud for en helt ukjent mann i morgen går ferden til fremmede land.
2. Gjestene kommer men hun må igjen enda en gang se sin trofaste venn,
   hun nærmer seg buret der løvene er og sorgfull hun går inn til den hun har kjær.
3. Hun legger seg ned der så mykt som hun kan og holder sin arm rundt dens bølgende mán
   og dyrenes konge sin villskap har glemt hos Selma sin venn som hans hjerte har temt.
4. Nå må vi skilles min kjole du ser, ha takk kjære venn men vi møtes ei mer.
   Med tvang må jeg give en annen min hand, i morgen går ferden til fremmede land.
5. Du blunker så ømt du vil nok forstå, forlat meg og tilgi meg når jeg må gå,
   der hører jeg brudgommen roper igjen, farvel nå for alltid min elskede venn.
6. Et kyss hun farvel til sin løvevenn gir, men løven får syn på den mannen som frir
   med ett er dens saktmod og mildhet forbi, den reiser seg heftig i vilt raseri.
7. Den svinger med halen og raser i ring, mens Selma står dødsblek og ser seg omkring
   og trygle og rope er uten verdei, ved døren står løven hun slipper ei fri.
8. Kom hit med geværet, høy brudgommen skrek, et skudd skal få slutt på den blodige lek,
   og stillheten ruget, geværet han får, han lader, men dyret hans mening forstår.
9. Løven den raser tilbake og frem og Selma vil hjelpe men når ikke dem
   angstskriket lyder: Barmhjertige Gud, i stykker den sliter den fremmedes brud.
10. Og når den har drukket sin elskedes blod så ligger den rolig og fredelig til mot
    hos likbleke vennen som venter så tyst da rammer en drepende kule dens bryst.