Línjì Huìzhào

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En japansk tegning av Linji, som i Japan er kjent som Rinzai Gigen

Línjì Huìzhào eller Línjì Xìxuán (forenklet kinesisk: 临济义玄; tradisjonell kinesisk: 臨濟義玄; Wade–Giles: Lin-chi I-hsüan, i Japan kjent som Rinzai Gigen; fødselsår ukjent, død 866 i Hebei) var en kinesisk lærer i zenbuddhisme som levde under Tang-dynastiet. Han regnes som grunnleggeren av Linji-retningen i kinesisk zenbuddhisme; under navnet rinzaiskolen er dette en av de tre hovedretningene i japansk zenbuddhisme.

Sentrale momenter i hans budskap var at han «fremstiller den ideelle zen-utøveren som et uavhengig individ, fri fra konvensjoner og ikke trollbundet av de tidligere mesternes autoritet»; og dette i en tid da klosterlivet var i ferd med å bli mer regulert.[1] Línjìs stil beskrives også som «kompromissløs i sine valg av læremetoder, som en general som tar alle midler i bruk for å beseire fienden uvitenhet.»[1]

Hans tekster ble først utgitt samlet i 1036 under Song-dynastiet. Verket består av fire deler: «Å stige opp til dharma-hallen» er en samling taler; «Å teste og vurdere» og «Opptegnelse av aktiviteter» inneholder episoder fra hans liv og møter med mennesker; den siste delen er kalt «Andre episoder fra Línjìs liv». Verket, som preges av muntlige dialoger, er utgitt på norsk i antologien Zen, 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Halvor Eifrings innledning til Zen, 2007