Kvitskriuprestan
| Kvitskriuprestan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Areal | 3,58 hektar[1] | ||
 Kvitskriuprestan 61°48′42″N 9°36′19″Ø | |||
Kvitskriuprestan (eller Kvitskriuprestein) er et fenomen av jord- og steinsøyler (jordpyramider)[2] i Uldalen, en sidedal til Gudbrandsdalen, i Sel kommune. Området er vernet med ferdselsforbud i rasområdet og rundt søylene.[3]
Dette er et naturfenomen som oppstår når regnvann skyller bort hardpakket morenemateriale i moreneryggen, men etterlater seg søyler der store steiner ligger som paraplyer og beskytter de underliggende massene mot regn.[3] Slike søyler dannes i områder med lite nedbør slik at jorden ikke vaskes bort fort.[2] I tillegg har solen bidratt til å gjøre overflaten hardere og mer motstandsyktig, på samme måte som med soltørket leire. De høyeste søylene er rundt seks meter og er beregnet å være ca. 200 år gamle. «Prestene» trekker seg stadig lenger oppover dalsiden ettersom de eldste faller overende i fronten mens nye vaskes frem av regnvann lenger oppe.
Etter snøsmeltingen våren 2023 var bare én av jordsøylene igjen, en relativt lav søyle, mens de to siste høye raste sammen. Det er potensial til dannelse av nye søyler, men mindre enn de siste som falt sammen i 2023.[4][3]
Det finnes noen små forekomster av dette fenomenet i området rundt «Kvitskriuprestan», samt i Skåbu og på Dovre. Dette fenomen finnes ellers ikke andre steder i Nord-Europa.[2] Fenomenet finnes flere steder i Alpene. Denne naturtypen er ført opp i «Norsk rødliste for naturtyper» som kritisk truet (CR).[5]
Kvitskriuprestan ble fredet som naturminne 24. juni 1977, så alle former for hærverk er forbudt.[6] Det er også forbudt å passere gjerdet som er satt opp for å beskytte søylene.
Det er skiltet til Kvitskriuprestan fra E6. Siste del av veien er bomvei. Fra veien må en gå drøyt to hundre meter oppover for å komme til Kvitskriuprestan.
[rediger | rediger kilde]
Det er en pågående strid om hva det offisielle stedsnavnet skal være. Det offisielt vedtatte navnet er pr. mars 2008 Kvitskriuprestan, men lokal uttale er Kvitskriupræstein.[7] Enkelte[hvem?] mener at på bokmål/riksmål blir navnet hvitskrudprestene, altså «prestene i hvit skrud», som henspiller på jordsøylenes form og farve. Dette er feil; Skriu betyr skred, altså blir navnet hvitskredsprestene og henspiller på at de ser ut som de står i et hvitt (jord-)skred.[trenger referanse]
Formen Kvitskriuprestein er en skrivemåte som gjengir den lokale uttalen, mens Kvitskriuprestan ligger nærmere norsk rettskrivning (jf. Lov om stadnamn: «Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk (…)»).
Veivesenets skilt på stedet lyder Kvitskriuprestene. På veivisningsskilt ved avkjøring fra E6 er navnet imidlertid skrevet som Kvitskriuprestein.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (på en) Nationally designated areas (CDDA), Wikidata Q1116062, https://www.eea.europa.eu/ds_resolveuid/DAT-24-en
- ^ a b c Christoffersen, M., Fredin, O., Larsen, E., Lyså, A., & Nordahl, B. (2020). Kartlegging av rødlistede landformer: resultater og erfaringer fra pilotprosjekt 2019. Norges geologiske undersøkelser, rapport 2019.037.
- ^ a b c Nordby, Alexander (18. juni 2023). «Jordsøylene i Uldalen i Sel kommune i Gudbrandsdalen er i ferd med å bli borte». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 19. juni 2023. soft hyphen-tegn i
|tittel=på plass 5 (hjelp) - ^ Oppland arbeiderblad, 8. mai 2023: «Nå står det bare én igjen: - Jeg tør ikke tenke på når de er borte»
- ^ Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Arkivert 6. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ (no) Kvitskriuprestan i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ Helleland, Botolv (1993). Stadnamn i offentleg og privat bruk. Oslo: Kommuneforlaget. ISBN 8272429918.