Kunnskapsbasert praksis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kunnskapsbasert praksis er norsk oversettelse av evidence-based practice. Begrepet omfatter evidence-based medicine, evidence-based nursing og tjenester fra annet helsepersonell. Begrepet knyttes dermed ikke bare til ett av områdene og utelukker ikke annet helsepersonell.

Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og ved å lytte til pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Kunnskapskildene[rediger | rediger kilde]

Kunnskapskildene kan for eksempel være kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kurs osv. Kildene har styrker og svakheter. De som arbeider i klinisk praksis, må være bevisst på disse styrkene og svakhetene. Kunnskapsbasert praksis bidrar til å øke bevisstheten om og reflektere over hvilke kunnskapskilder man baserer sine handlinger på.

Formål[rediger | rediger kilde]

Formålet med kunnskapsbasert praksis er å styrke beslutningsgrunnlaget til de som jobber i helse- og sosialsektoren, og bevisstgjøre hvor de henter sin kunnskap fra. Prosedyrer som ikke er basert på oppdatert kunnskap kan i verste fall føre til feilbehandling av pasienter. Derfor er det viktig at helsepersonell lærer seg metoder for hvordan de skal søke seg fram til den beste tilgjengelige kunnskapen og kritisk vurdere denne.

Seks trinn[rediger | rediger kilde]

Prosessen i kunnskapsbasert praksis består av seks trinn:

  1. Refleksjon over egen praksis
  2. Formulere spørsmål (spørsmålsformulering)
  3. Finne forskningsbasert kunnskap (litteratursøk)
  4. Kritisk vurdere forskningen
  5. Anvende forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov
  6. Evaluere egen praksis

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]