Kulturbrevet
Kulturbrevet var den alminnelige betegnelsen på en utredning med overskriften Vår kulturs fremtid, som en komité av ti nordmenn sendte den norske regjeringen i september 1945. Alle ti hadde hatt ledende posisjoner i norsk kultur- og samfunnsliv i mellomkrigstiden, og vært aktive i motstandskampen mot de tyske okkupasjonsmyndighetene under andre verdenskrig. Med Kulturbrevet ønsket de å bidra til at også gjenreisning av kulturlivet ble en prioritert oppgave i gjenoppbyggingen av Norge etter krigen.[1]
Komiteen bak Kulturbrevet[rediger | rediger kilde]
Da Kulturbrevet ble utgitt i bokform i 1953 på Cappelen forlag, skrev Sigurd Hoel et forord der han presiserte at det var forlagsmannen Henrik Groth som hadde ført utredningen i pennen, men at det hadde vært konsensus om innholdet:
Dette brevet er i alt vesentlig skrevet av Henrik Groth, men forarbeidet besto av en lang rekke samtaler og diskusjoner. Alle gruppens medlemmer var enige i det som stod i brevet, og undertegnet det - noe som i seg selv har en viss interesse; en rekke politiske partier og og mange meningsbrytninger på kulturlivets område var nemlig representert i denne gruppen.[1]
De faste medlemmene av komiteen bak Kulturbrevet var (oppført i alfabetisk rekkefølge, på samme måte som i den trykte utgaven av utredningen):
- Forfatteren Johan Borgen
- Forfatteren Alex Brinchmann
- Dr.philos. H.O. Christophersen
- Redaktør Olaf Gjerløw
- Forfatteren Sigurd Hoel
- Rådmann Sverre Iversen
- Riksprogramsjef Olav Midttun
- Lagmann Erik Solem
- Professor Sverre Steen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Utarbeidet av en komité i okkupasjonsårene og oversendt den norske regjering september 1945 (1945). Vår kulturs fremtid. Oslo: (Cappelen). «Forord ved Sigurd Hoel : Den utredningen - det såkalte kulturbrevet - som nå blir trykt opp igjen, fikk i sin tid en skjebne det kan være grunn til å minne om. (---) Dette brevet er i alt vesentlig skrevet av Henrik Groth, men forarbeidet besto av en lang rekke samtaler og diskusjoner. Alle gruppens medlemmer var enige i det som stod i brevet, og undertegnet det - noe som i seg selv har en viss interesse; en rekke politiske partier og og mange meningsbrytninger på kulturlivets område var nemlig representert i denne gruppen.»