Kryptografiens historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kryptografihistorie)
Gå til: navigasjon, søk
En Skytale med en dechiffrert chiffertekst som lyder, «KEISER AUGUSTIN HAR SVIKTET OSS OG PLANLEGGER ET BAKHOLDSANGREP».

Kryptografi skriver seg tilbake fra militær bruk under krigene i Antikkens Hellas, for inntil 500 år f.Kr. Man har også funnet tekster skrevet med hieroglyfer for nesten 2000 år f.Kr., hvor enkelte av tegnene er byttet ut med andre tegn, helt tilfeldig. Fra årene rundt 590 f.Kr. har man funnet Hebraiske skrifter, skrevet med et omvendt alfabet, et enkelt substitusjonschiffer kalt for Atbash. I det greske Sparta lagde militære i 487 f.Kr. en skytale, bestående av en stokk med en lærreim snurret rundt. Teksten ble skrevet på læret i pinnens lengderetning.

Soldatene brukte reimen som belte, og leverte det til mottakeren. Mottaker måtte ha en stokk av samme diameter, og vikle reimen rundt denne.

Herodotus forteller fra konflikten mellom Persia og Hellas, om en landsflyktning fra Hellas som i år 500 f.Kr. la merke til en opprustning i Persia, og skjønte at de planla angrep mot Hellas. For å få fram en melding om dette fjernet han voksen fra en codex (en tretavle dekket med voks, som romerne brukte til å risse tekster inn i), risset sin beskjed inn, og la tilbake voksen. Meldingen kom frem, og grekerne kunne forberede seg til angrepet. Herodotus forteller også om Histiaeus som barberte hodet til sine mest pålitelige slaver, tatoverte inn sin melding i hodebunnen, og lot håret vokse ut igjen. Meldingen var nå skjult, og mottakeren trengte bare å barbere bort håret igjen for å kunne lese den.

I Romerriket utviklet man Cæsar-chifferet for militært bruk. Under Julius Cæsar ble teknikken også brukt av Keiseren i private brev. Cæsar-chifferet tar utgangspunkt i alfabetet, men forskyver hver bokstavs alfabet-rekkefølge med en forutbestemt tallnøkkel fra et chifferhjul. Dersom bokstaven A skulle forskyves med nøkkeltall 5, ble den skrevet F. Sender og mottaker måtte inneha samme chifferhjul for å kode og dekode meldinger eller brev.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Paul Lunde (2010). Koder. 

Simon Singh (2000). Koder. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-20469-4. 

Ben Johnsen (2001). Kryptografi - den hemmelige skriften. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-1683-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Matematikk.org om Klassisk kryptografi