Korttidshukommelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Korttidshukommelse er en evne til å huske informasjon i kort tid for eksempel 30 sekunder etter at den er mottatt. Korttidshukommelsen er som regel uendret det meste av livet, i motsetning til langtidshukommelsen som ofte svikter ettersom man blir eldre.

Hukommelse reflekterer evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Hukommelses-vansker kan altså skyldes problemer på alle disse tre stadiene.

Vi kan skille mellom innlæring av kunnskap og innlæring av ferdigheter. Fakta-kunnskap læres ofte raskt, men går også raskt i glemmeboken dersom kunnskapen ikke holdes ved like. Ferdigheter som sykling og svømming tar lengre tid å lære, men når vi behersker dem, vil ferdighetene sitte godt bevart.

Flere typer hukommelse?[rediger | rediger kilde]

Opplevelsesmessig er det stor forskjell på å huske et telefonnummer vi nettopp har slått opp, og når vi skal huske noe vi lærte på skolen for lenge siden. Det første er et eksempel på at korttidshukommelsen fungerer. Informasjon lagret i korttidshukommelsen er midlertidig. Dersom noe skal huskes over lengre tid, må kunnskapen "overføres" til langtidshukommelsen.

I de senere år har begrepet arbeidsminne (working memory) blitt brukt for å forklare hvordan informasjon fra ulike sanser kan integreres. Undersøkelser har vist at personer kan ha begrenset korttidshukommelse for en sansemodalitet, mens de kan gjengi informasjon normalt fra en annen sansemodalitet. Dette tyder på at det kan være flere områder for midlertidig lagring av informasjon i hjernen.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.