Kjølsvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kjølsvin er en langskips konstruksjonsdel på innsiden av en skipsbunn ovenpå kjølen. Navnet «kjølsvin» er ansett for å være en forvansking av ordet kjølsvill, for «svill» betyr terskel.

På et treskrog er kjølsvinet en langsgående forsterkning av kjølen, som ligger innvendig ovenpå bunnstokkene. Ofte kunne kjølsvinet være av grove dimensjoner, og er alltid boltet fast til kjølen. Av og til var ekstra forsterkninger kalt «sidekjølsvin» montert på hver side av kjølsvinet ovenpå bunnstokkene, boltet fast med kjølgang på hver side av kjølen. Det er viktig ikke bare som en forhøyelse av kjølen, men også som en ekstra sammenføyning mellom bunnstokkene og kjølen, og som masten skulle stå på. Ifølge Veritas-reglene fra 1955 er kravet at boltene må klinkes på undersiden av kjølen, og at det skal være gjennomgående bolt på hver bunnstokk. Denne type bolt kalles kjølbolter.

Kjølsvin i skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

En ofte brukt måte å lure førstereisgutter på, var å sende ham på runde blant skipsbefalet for å be om «nøkkelen til kjølsvinet», gjerne med begrunnelse at det var foringstid, så det hastet.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GGG: Nils Dekksgutt- Forfatter: Per Kvist