King Oliver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
King Oliver

Joe «King» Oliver (født 19. desember 1885, Louisiana, død 10. april 1938, Savannah, Georgia). King Oliver var født i Aben i Louisiana, men flyttet tidlig til New Orleans.

King Oliver var Louis Armstrongs mentor. Oliver veiledet Louis og lærte han alt om Jazzen. Oliver ble Louis idol og Louis kalte han for Papa Joe. King Oliver er en viktig person i den gamle jazzen, og når mange snakker om Hot Jazz refererer de til hans måte å improvisere på.

Oliver startet å spille Jazz i New Orleans i 1908, og på den tiden var han medlem av band som The Olympia, The Onward Brass Band, The Original Superior and the Eagle Band. Han jobbet ofte i Kid Orys band og i 1917 fikk han kallenavnet ”King” av lederen i bandet.

I 1919 flyttet han til Chicago sammen med Bill Johnsons The Original Creole Orchestra på Dreamland Ballroom. Han for på turne med bandet, men da han kom tilbake til Chicago i 1922 startet han King Oliver’s Creole Jazz Band på Lincoln Gardens (459 East 31st Street). Oliver bandet besto av Louis Armstrong, Johnny Dodds, Honore Dutrey, Lil Hardin og Baby Dodds.

Uheldigvis falt bandet fra hverandre i 1924, og Oliver startet å gjøre duetter med pianisten Jelly Roll Morton. Senere tok han over bandet til Dave Peyton i 1925, og navnga det The Dixie Syncopators. Oliver flyttet bandet til New York i 1927.

Han var også berømt for sin kjærlighet for sukker sandwicher, dette førte til problemer som gjorde det vondt å spille kornett. Og på toppen av det led han av en dårlig rygg. I 1929 overtok Luis Russell The Dixie Syncopators og byttet navn til Luis Russell and his Orchestra. Oliver fortsatte med innspillingen av plater til 1931, men han ble fort et glemt navn. Han fortsatte med turneer i sør med forskjellige grupper, helt til han ble blakk og slo seg ned i Georgia, hvor han jobbet som dørvokter til sin død i 1938.

I dag er King Oliver husket ikke bare for sin klassiske Creole Jazz Band melodier, men også for sin briljante kornett spilling og hans mange komposisjoner, som f.eks. Dippermouth Blues, Canal Street Blues, Doctor Jazz, Riverside Blues, Sweet Like This, Too Late, og Camp Meeting Blues.