Kikokushijo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kikokushijo (帰国子女? boks. «repatrierte barn») og kaigaishijo (海外子女? boks. «oversjøiske barn») er japanske begrep som refererer til barna til japanske utflyttede som tar sin utdanning utenfor Japan. Det førstnevnte begrepet brukes for å referere til barn som har returnert til Japan, mens den sistnevnte brukes om slike barn som fremdeles er utenlands. På engelsk blir de vekselvis referert til som «sojourn children» eller «returnees».[1][2] Begrepet «third culture kids» har også blitt brukt, men ikke uten forbehold.[3] Omtrent 10 000 barn av japanske utenlandsboende (2002) returnerer til Japan hvert år, mens om lag 50 000 oppholder seg utenlands hele tiden; dette antallet har forholdt seg relativt stabilt gjennom det forutgående tiår efter rask vekst på 1970- og 80-tallet.[4] Bare 40 % besøker japanske skoler mens de bor utenlands.[5]

Utdanningsdepartementet innså allerede i 1966 at Japans skolesystem møtte utfordringer i utdannelsen og re-integreringen av barn som hadde returnert fra utlandet.[6] Med idéen om nihonjinron i bakgrunnen – som la vekt på det japanske samfunns påståtte unikhet – begynte kikokushijo å bli karakterisert på 1970-tallet som problembarn som trengte assistanse for å omstille seg til det japanske samfunn; man mente at de var for vestlige og individualistiske.[5][7][8] Ironisk nok kom mye av bildet av kikokushijo som «pedagogisk foreldreløse» som trengte «redning» fra foreldrene til barna selv. I løpet av 1980-tallet kom imidlertid kikokushijo til å bli sett på som en ny elite heller enn problemer; deres språk og kulturelle ferdigheter gav dem en status som verdifulle redskap for å sikre Japans internasjonalisering.[9] Over 300 universiteter tilbyr avslappede inngangskriterier for kikokushijo (1997), et system som har blitt kritisert for preferensiell behandling og omvendt diskriminering.[10] De blir ofte feilaktig ansett for å ha flytende kunnskaper i engelsk, til tross for at mange faktisk ikke tilbrakte tid i engelskspråklige land.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Fry 2007: 131
  2. ^ Kanno 2000: 1
  3. ^ Kano-Podolsky 2004: 76. Begrepet kikokushijo er bedre kjent både i Japan og i den engelske literaturen om dem. Oppmerksomhet i USA om third-culture kids og de problemene de støter på er mye lavere enn tilsvarende oppmerksomhet om kikokushijo i Japan.
  4. ^ Kano-Podolsky 2004: 71, 74
  5. ^ a b Iwabuchi 1994
  6. ^ Kano-Podolsky 2004: 72
  7. ^ Bruaset 2005: 223
  8. ^ Rygg 2005: 241–42
  9. ^ Kano-Podolsky 2004: 73
  10. ^ Kanno 2000: 4
  11. ^ Kano-Podolsky 2004: 74
Kilder
Videre lesning
  • Pang, Ching-Lin (February 2000). Negotiating Identity in Contemporary Japan: The Case of the Kikokushijo. New York: Columbia University Press. ISBN 0-7103-0651-7. 
  • Goodman, Roger (1990). Japan's "International Youth": The Emergence of a New Class of Schoolchildren. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-1982-7897-7.