Kengir-oppstanden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kengir-oppstanden var en fangeoppstand i den sovjetiske konsentrasjonsleiren Kengir i Kasakhstan mellom 16. mai og 25. juni 1954. Gjennom sin lengde og intensitet skilte den seg fra andre oppstander i leirer i Gulag-systemet i samme periode. 500-700 fanger ble drept.

Etter at noen fanger hadde blitt myrdet av vaktene startet de andre fangene et opprør og tok kontroll over hele leiren, mens vaktene flyktet. Fangene satte opp intrikate forsvarssystemer for å forsvare seg mot den sovjetiske overmakten. I perioden med frihet, som varte lenger enn ved noen annen fangeoppstand, blomstret livet i leiren og det ble dannet en provisorisk regjering. Det ble inngått ekteskap og gjennomført religiøse seremonier, og fangene var aktive innen kunst og kultur.

Etter 40 dagers frihet ble oppstanden brutalt knust med sovjetiske stridsvogner og våpen om morgenen 25. juni. Tidligere fanger fortalte at mellom 500 og 700 ble drept, men Sovjetunionen hevdet bare noen få dusin mistet livet.

Historien om opprøret ble kjent gjennom boken Gulag-arkipelet av Aleksander Solsjenitsyn.