Keiserinne Shangguan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Keiserinne Shàngguān (hanzi: 上官皇后; hanyu pinyin: Shàngguān Huánghòu; personlig navn ukjent; 89?-37 f.Kr.), også kalt keiserinne Xiàozhāo (孝昭皇后), enkekeiserinne Shàngguān (上官太后; Shàngguān Tàihóu) og storenkekeiserinne Shàngguān (上官太皇太后) var keiserinne til Han Zhaodi av det kinesiske Han-dynastiet. Hennes far var Shangguan An, som igjen var sønnen til Shangguan Jie, og hennes mor av Huo Guangs datter. Hun var en viktig skikkelse i det politiske livet under midten av det tidlige Hàn-dynastiet, og hele hennes voksne liv tilbrakte hun som enkekeiserinne uten familie, siden begge sidene av hennes familie ble utslettet i to separate massehenrettelser rettet mot folk som ønsket å frarøve keiseren tronen. Hun var den yngste personen noensinne som hadde begge titlene enkekeiserinne og storenkekeiserinne.


Forgjenger:
 Keiserinne Wei Zifu 
漢朝皇后
Hàn-dynastiets keiserinne

Etterfølger:
 Keiserinne Xu Pingjun