Keiser Renzong av Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keiser Sòng Rénzōng.
Sòng Rénzōngs keiserinne Cisheng Guangxian, her sammen med to tjenere.

Keiser Rénzōng av Sòng (kinesisk: 宋仁宗; hanyu pinyin: Sòng Rénzōng; 30. mai 1010-30. april 1063), født Zhào Zhēn (趙禎), var den fjerde keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra 1022 til 1063. Han var en av sønnene til den tidligere keiseren, Zhenzong. Til tross for sin lange regjeringsperiode på over 40 år, er ikke Rénzōng særlig kjent som en Kinas keisere. Rénzōngs tid markerte høydepunktet for Sòngs innflytelse og makt, men også begynnelsen på dynastiets langvarige tilbakegang, som kom til å vare de neste 150 årene.

En mulig årsak til Sòngs tilbakegang er tolkningen av sin egen utenrikspolitikk. Sòng-dynastiets offisielle politikk på denne tiden var pasifistisk, som førte til at militæret ble svekket. Xixia-riket brukte svekkelsen til sin fordel og utkjempet en begrenset krig mot Sòng nær grenseområdene i nordvest.

Da Rénzōng kom til makten utstedte han dekreter om å styrke militæret, og han brukte også mye ressurser på bestikkelser til Liao-dynastiets regjering, siden landet var en fiende av Xixia som han håpet kunne sikre sikkerheten til Sòng-Kina.

Denne politikken kom til å koste Sòng mye. Skattene ble økt og bøndene levde i en varig fattigdom. Dette førte til organiserte opprør over store deler av landet, og dermed til at regjeringen mistet mye makt.

Rénzōng døde av sykdom i 1063, femtito år gammel, og hadde ingen arvtager. Hans tempelnavn (Rénzōng), betyr "Humane forfader."


Forgjenger:
 Zhenzong 
宋朝皇帝
Keiser av Kina (Song-dynastiet)

Etterfølger:
 Yingzong 


Commons Commons: Song Renzong – bilder, video eller lyd