Kawasaki P-1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kawasaki P-1
Kawasaki P-1
Informasjon
RolleMaritimt patruljefly
ProdusentKawasaki
Første flyvning28. september 2007
Introdusert2013[1]
StatusI tjeneste
Brukt avJapans flagg Japan
Antall produsert33
Enhetspris2015 Forsvarsbudsjett: 20 enheter (¥350.4 billion) / US$140.8 million hver[2] 2014 Forsvarsbudsjett: 3 enheter (¥ 59.4 billion) / US$167 million hver[3]

Kawasaki P-1 (tidlig P-X, XP-1) er et japansk firemotors maritimt patruljefly utviklet og produsert av den japanske flyprodusenten Kawasaki Aerospace Company fra konsernet Kawasaki. P-1 i kontrast til de fleste maritime patruljeflyene som hadde en sivil bakgrunn, var utviklet som et rent militærfly fra begynnelsen. Det er også det første operative flyet som har tatt i bruk det nye fly-by-light kontrollsystem med fiberoptikk, en videreutvikling innenfor fly-by-wire kontrollmetode.

P-1 var utviklet som en erstatning for den aldrende patruljeflyflåten som besto av P-3C Orion i den japanske maritime selvforsvarsstyrke (JMSDF) De første to operative P-1 flyene ble levert til JMSDF den 26. mars 2013. Som et resultat av en liberalisering av de japanske eksportrestriksjonene for militær materiell blir P-1 flyet tilbudt til en rekke utenlandske operatører som også søkte en erstatning for eldre Orion fly.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Det japanske forsvarsbyrået for selvforsvarsstyrkene observert et behov for avløsning av den aldrende P.3C Orion flyflåten, og tidlig konkluderte med at de strenge kravene innenfor maritim patruljerolle utelukket utenlandske alternativer. Innenfor transportflyflåten var det også et behov for avløsning med nyere fly, og dermed ble det framlagt forslag om å utvikle fram domestiske luftfartøyprosjekter innenfor den japanske flyindustrien.[4] Forslaget ble akseptert i femårsplanen (april 2001-mars 2006) for det japanske forsvaret, og Kawasaki Aerospace Company fikk hovedleverandørstatus for P-X programmet. P-X programmet delte flere komponenter med C-X programmet for utvikling av transportfly som vil resultere i Kawasaki C-2.[4] Dette reduserte utviklingsutgiftene med 345 milliarder yen.[5]

Det var foreslått å utvikle en sivil variant av P-X som passasjerfly. Prosjektet som ble satt på is i 2013, har vært referert som Kawasaki YPX.[6] Det skulle ha to motor og en kapasitet for 110 passasjerene.

Et japansk motoralternativ for P-X ble også utviklet, en turbofan hos IHI Corporation. Etter suksessfylte testing i 2002-2004 var det besluttet at XF-7 motoren vil bli valgt som drivverk for prototypen.[7] Ved å ha bedre ytelser enn den amerikanske rivalen General Electric CF34-8E blir produksjonsmotormodellen, IHI Corporation F7, et selvfølgelig valg for serieproduksjonsflyene.[8]

I april 2004 startet Japan og USA diskusjoner om P-X programmet og det amerikanske MMA-programmet (Multi-mission Maritime Aircraft), ettersom begge utviklingsprogram hadde felles mål om en erstatning av den aldrende P-3 Orion.[9] Samtalene sluttet med at det japanske forsvarsbyrået besluttet de skal fortsette med P-X programmet ettersom man ettertrakte forskjellige egenskaper i sine planlagte patruljeflyene fra det amerikanske alternativet.

Siden 2014 hadde Japan kontaktet andre nasjoner i forhåpning om eksportordrer, argumentert for at P-1 flyet er mer kapabelt enn Boeing P-8 Poseidon, først og fremst ved å være skreddersydd for sin rolle som maritimt patruljefly. Det vil ha større rekkevidde og større bomberom i sammenligning med den amerikanske rivalen, men er litt mer kostbart.[10]

Jomfruturen ble gjennomførrt 28. september 2007 med prototypen XP-1 fra Gifu flyplass, Kamkamigahara, Gifu. Den varte i en time og var vellykket. Produksjonen begynte kort etterpå, men budsjettrestriksjonene hadde sørget for en langsom produksjonstakt med ett eller to fly per år. I 2015, først og fremst for å kutte ned stykkprisen på flyene, ble det sendt en bestilling på 20 P-1 fly.[11] Per oktober 2016 var 10 P-1 fly levert, andre 60 er under bygging, man har planer om fem fly per år.[12]

Operatører[rediger | rediger kilde]

Japans flagg Japan
  • Den japanske maritime selvforsvarsstyrke
70 fly på ordre, 33 fly er så langt bestilt på budsjett.

Variantene[rediger | rediger kilde]

Kawasaki XP-1
  • XP-1: Prototype, senere typebestemt som UP-1.
  • YPX, tomotors passasjerflyvariant, kansellert siden 2013.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Type: Firemotors maritimt patruljefly

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Lengde: 38,0 m
  • Vingespenn: 35,4 m
  • Høyde: 12,1 m
  • Maksvekt: 79 700 kg

Ytelser[rediger | rediger kilde]

  • 4 IHI Corporation F7 turbofan motor, 60 kN skyvekraft hver.
  • Marsjhastighet: 833 km/t
  • Rekkevidde: 2 500 km i armert tilstand
  • Tjenestehøyde: 13 520 m

Bevæpning[rediger | rediger kilde]

  • Hardpoint: 8 eksterne bombepyloner (2 på hver vinge og 2 på hver vingerot) og 8 interne bombepyloner i bomberommet
  • Bombelast: 9 000 kg
  • Missilvåpen: AGM-84 Harpoon, ASM-1C, AGM-65 Maverick
  • Sonobøyer: 70 på innsiden
  • Andre: MK-46, Type 97 og G-RX5 torpedoer, miner, dypvannsbomber

Avionikk[rediger | rediger kilde]

  • Radar: Toshiba, Aktiv elektronisk skanneradarsystem
  • Sonar: NEC, multi-statisk lydnavigasjonssystem
  • Anti-ubåt midler: SHINKO ELECTRIC CO.LTD, Avansert kampretningssystem
  • Andre: Mitsubishi elektronisk mottiltak (CMD, RWR, MWS, ESM)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «KHI gives MSDF first P-1 antisub patrol aircraft». The Japan Times. 27. mars 2013. 
  2. ^ "Defense Programs and Budget of Japan: Overview of FY2015 Budget." Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Japanese Ministry of Defense, January 2015.
  3. ^
    "Defense Programs and Budget of Japan Ministry of Defense: Overview of FY2014 Budget." Japanese Ministry of Defense, December 2013.
  4. ^ a b "Sky-High Expectations for Japan’s P-X and C-X Aircraft." Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine. Kawasaki Heavy Industries Scope Quarterly Newsletter, No.73. October 2007.
  5. ^ "中日新聞:＜蜜月の終焉＞　ミライズに固執:防衛利権　蜜月の構図(CHUNICHI Web)." Arkivert 11. februar 2009 hos Wayback Machine. Chunichi Shimbun, 2008.
  6. ^ Perrett, Bradley (15. august 2008). «Kawasaki Studies Advanced, Lightweight Competitor to CSeries». Aviation Week and Space Technology. McGraw-Hill. Arkivert fra originalen 21. mai 2011. Besøkt 11. juni 2017. 
  7. ^ Sobie, Brendan. "IHI wins deal to manufacture more P-X engines." Flight International, 3 May 2005.
  8. ^ "Japan reveals novel XF7 engine design features." Flight International, 11 October 2005.
  9. ^ "Japan extends talks with USA." Flight International, 13 April 2004.
  10. ^ "Tim Huxley: Japan’s P-1 leads defence export drive." Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine. IISS Defence and Military Analysis Programme, 11 September 2015.
  11. ^ Waldron, Greg. "Japan defence budget calls for 20 P-1s, 5 V-22s." Flight International, 14 January 2015.
  12. ^ JAPAN AEROSPACE: Kawasaki takes aim at international P-1 deals - Flightglobal.com, 12 October 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kawasaki_P-1&oldid=23848625»