Karlsøya – mellom geiter, rock & Muhammed
| Karlsøya - mellom geiter, rock og Muhammed | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Dokumentar | ||
| Prod.land | Norsk | ||
| Lengde | 92 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Aldersgrense | 11 år (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Svein Andersen | ||
| Produsent | Svein Andersen | ||
| Manusforfatter | Svein Andersen, Karl E. RikardsenBredo Greve | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Rigmor Reithe | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | 1.66 : 1 | ||
| Premiere | 6. september 1994 | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Karlsøya - mellom geiter, rock og Muhammed er en norsk dokumentar fra 1994 av Svein Andersen. Filmen dokumenterer hippiene, opprørerne, rockerne, utopistene og muslimene som har okkupert Karlsøya fra 1970 til 1994.
Handling[rediger | rediger kilde]
Filmen tar for seg Norges mest sære øysamfunn. Ingen har tidligere fått filme på øya og portrettere dens sentrale ledere og kamphaner. Her bor ca. 50 voksne og 30-40 barn. Filmen går inn i deres hverdag og tilværelse på øya, og viser kampen de fører for å realisere sine idealer.
I 1970 var Karlsøya et dødsdømt bygdesamfunn. Befolkningen ble betalt for å flytte fra øya. Men gjennom visa "På Karlsøy i Troms" ble øya et symbol i kampen mot EU, fraflytting og bygdedød. Ungdom fra byene i Nord-Norge og andre steder flyttet til øya og reddet den. Og noen reddet seg selv. Karlsøya ble på 70- og 80-tallet et samlingssted for utopister, hippier, freakere og opprørere som hadde mistet troen på det sosialdemokratiske drømme-Norge. De tok idealene, håpene og drømmene sine, - og nederlagene - med seg ut til Karlsøya. Her ville de skape sitt eget samfunn. Øyas turbulente historie de siste 20-25 år fortelles gjennom filmens hovedpersoner som representerer de ulike innvandringsbølgene til Karlsøya: Hippiene og anarkistene på begynnelsen av 70-tallet som ble Geitebønder. De sosiale taperne på slutten av 70-tallet; Rockerne fra byene som flyktet ut til Karlsøya for å redde seg fra arbeidsledighet, boligproblemer og narkotika-avhenghet og en ung død. Og den muslimske vekkelsen på øya på 80-tallet da 1/3 av øyas befolkning valgte Muhammed som sin læremester. Filmen forteller om deres utradisjonelle sosiale og kulturelle motstandskamp, problemene og konfliktene de har opplevd med omverdenen og seg imellom.
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Per Haddal i Aftenposten skrev; "Svein Andersen har brukt fire år på å portrettere befolkningen. Han lar dem selv snakke, gir oss først glansbildet og fører oss så bak fasadene, i den utstrekning de finnes. Men helt ærlig er han neppe, for noen av problemene kunne vel dokumenteres enda sterkere. Men Andersen har valgt å solidarisere seg med alle disse motkulturene, til en pris."
Thor Ellingsen i Dagbladet skrev; "...en meget interessant og levende film, som skildrer Karlsøy-boerne i deres hverdag og fest, deres konflikter og måter å løse konflikter på. (...) Filmteamet har fått gå tett innpå dem, og viser seg tilliten verdig. (...) Heldigvis unngår filmen å bli abstrakt og "sosiologisk" distanserende in sin observasjon av det tette lille samfunnet. Det handler om mennesker hele tida, og de kommer alle til ordet, i gråt som i latter."
Etter 1994[rediger | rediger kilde]
Siden filmens premiere har samfunnet på Karlsøya forandret seg mye. Fastbeboerne har blitt gamle, og deres barn har flyttet fra øyen. Geiteholdet og skolen er lagt ned, og flere av fastbeboerne pendler til arbeid. Karlsøyfestivalen har siden år 2000 blitt oppsatt hver sommer. [1] Denne festivalen var øyas måte å overleve på ettersom elevtallet på grendeskolen ble mindre og mindre for hvert år. I 2018 brant den gamle prestegården ned. [2]
Den muslimske vekkelsen døde hen da opphavsmannen, en svensk bruktbilselger, tok ferjen til fastlandet og aldri kom tilbake. [3] Som ung mann hadde han konvertert til islam, og etter to uker hadde halvparten av øya konvertert. Han fant en ny kvinne og forlot Karlsøya, sin gravide kone og fire barn. Siden har de andre muslimene konvertert tilbake til ateismen, dødd, flyttet eller blitt myndige. [4]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/--det-er-perfekt-her-1.11319380
- https://medietilsynet.no/filmdatabasen/31975
- https://www.dagbladet.no/kultur/hippiebarna-tok-grep/65827906
- https://www.rockefeller.no/150916a.html
- https://www.imdb.com/title/tt0110244/?ref_=nv_sr_srsg_6
- https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/--det-er-perfekt-her-1.11319380
- https://www.dagbladet.no/kultur/hippiebarna-tok-grep/65827906
- https://www.aftenposten.no/kultur/i/5VM1K/hippieoeya-som-nekter-aa-doe
- https://www.itromso.no/nyhet/2018/10/04/%E2%80%93-Det-tok-en-og-en-halv-time-f%C3%B8r-brannvesenet-kom-17632244.ece
- Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år. Utgitt av Gyldendal i samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. Komplett liste over alle kinofilmer 1907-1995 med plot og utdrag av samtidige filmanvmeldelser.
