Kapp- og gjærsag
En kapp- og gjærsag er en sag som brukes til å utføre kapp og gjæring, og regnes som en av de viktigste sagene i moderne tømring. Den kombinerer egenskaper fra kappsagen og gjærsagen, og kan stilles inn til å sage inn i arbeidsstykket både med horisontal og vertikal vinkel.
Kapp- og gjærsager kan hovedsakelig deles inn i grupper etter:
- Om de har uttrekk for å kunne ta ekstra brede emner (som på en radialsag), og
- Om de kan snus til bare én side eller begge sider (gjelder både i bordplanet og på hodet). Å kunne snu til begge sider er særlig en fordel om man skal lage mye listverk.
De fleste kapp- og gjærsager kan stille inn vinklene med 1 grads oppløsning, og mange har også hurtiginnstillinger til vanlige vinkler som 15°, 22.5°, 30°, 45° og 90°.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Kapp- og gjærsagen ble oppfunnet i 1964 av sjefsingeniøren Ed Niehaus ved Rockwell International, og hadde flere egenskaper som er vanlige i dag: Radial fjærstyrt arm, støvoppsamling og bladbrems. Rockwell patenterte ikke designet, hvilket førte til at lignende produkter ble laget av mange produsenter og utviklingen av kapp- og gjærsager skjøt fart.[2]
Funksjoner[rediger | rediger kilde]
Så godt som alle kapp- og gjærsager kan vinkles i begge retninger langs bordplanet, men de fleste kan bare vippe hodet i en retning (som regel mot klokken). Noen sager kan vippe hodet i begge retninger.
Vanligvis må man løfte en sikring for å eksponere bladet slik at maskinen kan brukes. De fleste kapp- og gjærsager har et selvopprullende bladdeksel som automatisk trekkes opp når sagen senkes ned til arbeidsstykket, og automatisk ruller over bladet igjen når sagen heves. Kapp- og gjærsager kan være svært farlige å bruke dersom dette bladdekselet er skadet eller har blitt tatt bort.
En sikkerhetstvinge kan brukes for å holde arbeidsstykket i ro under saging. Dette er spesielt viktig ved kapping av små arbeidsstykker (200 mm eller mindre), ettersom de har lettere for å fly avgårde.
Arbeidsbordet er vanligvis mindre enn 600 mm,[3] og arbeidsstykket må derfor ofte ha ekstra stabilisering i form av støtte på endene mens man skjærer.
Mange kapp- og gjærsager har tilkobling for å samle opp sagflis og støv i en pose eller ved å koble til en støvsuger, men støvoppsamlingen i disse sagene er kjent for å være notorisk dårlig.[trenger referanse] En av de viktigste ulempene med kapp- og gjærsagen er nettopp dårlig oppsamling av fliser og støv, ettersom mye av bladet er eksponert under saging. Særlig ved saging av skråsnitt er det en tendens til at fliser flyr avgårde.
Noen nyere sager har laser slik at man slipper å senke bladet for å se hvor det kommer til å kutte. Dersom laseren slås ut av posisjon må den kalibreres på nytt. Ikke alle lasere tar hensyn til bladbredden.
Kapp- og gjærsager skjærer typisk med et omdreiningstall på 4000-5000 r/min, og finnes med effekt mellom 1000-2000 watt. Det er viktig at sagen passer til bruken, og noen anbefaler minst 1500 W til generell bruk.[4]
Arbeidsbord[rediger | rediger kilde]
Under bruk bør sagen bør stå på et flatt og stødig underlag, og man kan til og med gjerne skrus fast til underlaget. Dersom man skal kappe mye kan det, for å slippe å bøye seg ned så mye, også være en fordel å heve sagen opp til en god arbeidshøyde slik at man kan stå og slappe av når man sager. Dette kan gjøres ved å plassere sagen på et hvilket som helst stødig bord, eller eksempelvis ved hjelp av et dedikert flyttbart sagbord. Slik sagbord har gjerne også ulike forlengere som kan brukes for å stabilt holde lengre arbeidsstykker mens man sager. Det går også an å bruke ulike improviserte holdere, som for eksempel en sagkrakk (også kalt sagbukk) for å holde arbeidsstykket. Det kan også være lurt å bruke en tvinge for å holde fast arbeidsstykket til sagfoten mens man sager.
Typer sagblad[rediger | rediger kilde]
Det er viktig å bruke et sagblad som passer til sagen. De vanligste bladstørrelsene har diameter rundt 180, 250 eller 300 mm. Fintaggede blad er egnet til listverk, mens grovere tenner er bedre egnet dersom man skal kappe mye grovere treverk. Gjærsager brukes først og fremst til å kappe listverk og annen trelast, men kan også brukes til å skjære i metall, mur eller plast dersom man bruker et passende sagblad. Sagblader til å sage i treverk er ofte laget av karbonstål.
Sagbladene merkes med diameter, kuttbredde, antall tenner og tannvinkel. Antall tenner varierer, og et større antall tenner gir et penere, men grunnere (altså tregere) kutt. Kuttbredden er hvor mye materiale som forsvinner i kuttet. Vanlig kuttbredde er cirka 3 mm, men det finnes også tynnere blader. En lav tannvinkel (eller til og med negativ tannvinkel) skal sørge for at arbeidsstykket ikke beveger seg mye under sagingen.
Hullet til å feste sagbladet fås vanligvis i to størrelser: 16 mm-hull for 250 mm-blader, og 25 mm-hull for 305 mm-blader. Det er viktig å kontrollere at man bruker korrekt størrelse i henhold til sagen man har.
Gjengene for å feste sagbladet har linksgjenger, hvilket vil si at de skrus motsatt vei av det som er vanlig (strammes ved å skrus mot klokken). Årsaken til dette har med rotasjonsretningen og at sagbladet ikke skal kunne skru seg løst (dog kunne det istedet blitt benyttet en normal skrue festet fra den andre siden). Ettersom de færreste er vant med linksgjenger fører dette til at mange uerfarne brukere ødelegger gjengene til sagblad-innfestningen.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Sirkelsag og dykksag, to andre vanlige maskindrevne sager blant håndverkere
- Gjærkasse, gjærsag og kappsag, forskjellige forløpere til dagens kapp- og gjærsag
- Radialsag og bordsirkelsag, kan utføre enkelte andre kutt enn kapp- og gjærsagen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Miter Saws». This Old House. Arkivert fra originalen 24. mai 2013. Besøkt 13. september 2013.
- ^ http://www.toolsofthetrade.net/power-tools/hall-of-fame-2002_o
- ^ "Using Power Tools". The Reader's Digest Association, Inc. 1997, p. 62
- ^ Hvordan velge riktig kapp og gjærsag