Skrutvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et utvalg av skrutvinger.
Moderne tvinger har ikke skruing

En skrutvinge eller tvinge er et redskap som brukes for å holde på plass eller holde sammen materialer som skal limes, sveises, nagles eller festes sammen på annen måte.[1]

Tvingen er vanligvis u-formet, men gjerne med en lang stang i bunnen, der en av delene til «kjeften» kan skyves fram og tilbake for å lette tilpasningen i forhold til tykkelsen på det som skal holdes sammen. Den endelige sammenklemmingen foregår med en skrugang.

Slike tvinger er blitt brukt av snekkere og skipsbyggere i uminnelige tider. Dagens tvinger er i metall, men med så godt som uendret konstruksjon. Tvingene er lett flyttbare og enkle å plassere, og fås i flere størrelser til forskjellig bruk.

Andre holderedskaper finnes som høvelbenker, skrustikker, fileklør og nyere universalarbeidsbord. Disse brukes mest for å holde arbeidsstykket i ro under bearbeiding.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Scott, Ernest (1986). Teknologisk forlags store snekkerbok : verktøy - arbeidsmetoder - materialer - design (2. utgave utg.). Oslo: Teknologisk Forlag. s. 36. ISBN 82-512-0261-2. OCLC 473169803.