Julia Felicitas von Württemberg-Weiltingen
| Julia Felicitas von Württemberg-Weiltingen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. des. 1619[1][2] Brenz an der Brenz | ||
| Død | 3. jan. 1661[1][3][2] (41 år) Schönwalde am Bungsberg | ||
| Ektefelle | Johann av Slesvig-Holsten-Gottorp (1640–1653)[4] | ||
| Far | Julius Friedrich av Württemberg-Weiltingen | ||
| Mor | Anna Sabine av Slesvig-Holsten-Sønderborg | ||
| Søsken | Roderich von Württemberg-Weiltingen Silvius I Nimrod Floriana Ernestine von Württemberg-Weiltingen Manfred von Württemberg-Weiltingen | ||
| Barn | Christine Auguste av Slesvig-Holsten-Gottorp[5] Julius Adolf Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp[5] Johann Julius Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp[5] Johann August av Slesvig-Holsten-Gottorp[5] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Slesvig domkirke | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Julie Felicitas von Württemberg-Weiltingen (født 19. desember 1619, død 3. januar 1661) var en prinsesse av Württemberg-Weiltingen.
Hun ble født på Brenz slott som barn nummer to av hertug Julius Friedrich von Württemberg-Weilingen (1588–1635) og hans hustru Anna Sabine av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1593–1659), datter av hertug Hans den yngre. På grunn av krigsuroligheter måtte familien i 1634 flykte til Strasbourg, hvor Julius Friedrich døde året etter.[6]
Den 7. mai 1640 giftet Julie Felicitas seg i Pløn med Johann av Slesvig-Holsten-Gottorp, protestantisk fyrstbiskop av Lübeck. Paret slo seg ned på Eutins slott, men ekteskapet var ikke lykkelig. De kranglet konstant, Julia Felicitas kunne finne på å kaste tallerkener og kniver på fyrstbiskopen for deretter å lukke seg inn på sitt værelse. Ifølge ektemannen spottet og ydmyket hun ham, og gikk ikke av veien for å kaste bøker, segl, ur og andre kostbarheter i vollgraven når hun var alene.[7]
På tross av uenighetene fikk paret fire barn:
- Christina Augusta Sabina (1642–1650)
- Julius Adolf Friedrich (1643–1644)
- Johan Julius Friedrich (1646–1647)
- Johan August (1647–1686)
Etter Johan Augusts fødsel låste hun seg inne i lengre perioder av gangen, og snakket ikke med ektemannen. Hun følte seg alene og ulykkelig, og skal ifølge fyrstbiskopen en natt ha forsøkt å slå ham ihjel med et sverd.[7] Johann bestilte heretter en medisinsk undersøkelse av sin kone. I 1653 forlangte han skilsmisse, for en måned senere å gifte seg til venstre hånd med kammerpiken Christine Clüvers.
Etter skilsmissen tilbrakte Julia Felicitas sine dager i Mönchneversdorf med religiøse studier. Her døde hun seks år etter sin fraskilte mann, den 3. januar 1661, hvoretter liket ble brakt til Eutin slott. Her ble det holdt en seremoni, hvoretter liket ble fraktet til Stendorf kirke. Senere samme år ble sarkofagen ennå en gang flyttet, denne gang til gottorpenes gravkrypt i Slesvig domkirke, hvor hun ble stedt standsmessig til hvile ved sin mann og sine døde barn.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00009486, oppført som Herzogin Juliane Felizitas von Württemberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Julia Felicitas von Württemberg, The Peerage person ID p627.htm#i6263, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, oppført som Württemberg-Weiltingen, Prinzessin Julia Felicitas, CERL-ID cnp00807222, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p627.htm#i6263, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Julius Friedrich i Allgemeine deutsche Biographie. Besøkt 22. august 2022
- ^ a b c Greinert, Melanie. «Leben und Wirken einer fürstbischöflichen Ehefrau: Julia Felicitas von Schleswig-Holstein-Gottorf, geb. von Württemberg-Weiltingen» (engelsk). Besøkt 22. august 2020.