Jagir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jagir var i Mogulriket og i kolonitidens India en ordning for forlening av inntektene fra jordbruksland. Den som innehadde en slik rett ble kalt jagirdar. Retten til å oppkreve ble gitt av en hersker, enten for en bestemt periode eller som en arvelig rettighet og kunne da utvikle seg til i praksis å bli et arvelig gods. En jagirdar skyldte sin herre lojalitet.

Jagir omfattet retten til å kreve avgifter fra jordbruksland i et område, vanligvis mot at den som fikk rettigheten også administrerte det, stilte soldater eller gjorde andre tjenester. Også området der retten gjelder kan kalles jagir.[1]

Det var store regionale forskjeller i måten jagirsystemet var utformet på. I Hyderabad var 40 % av jorden len der inntektene gikk til jagirdarene og systemet ble bevart så lenge staten eksisterte. I Baroda mistet jagirdarene sin makt. I Britisk India utviklet jagirdarenes stilling seg til å bli tilnærmet lik den zamindarene hadde.[2]

Jagirdarene var ofte å regne som godseiere, som sammen med adelige og andre stormenn, utgjorde en maktfaktor. Enkelte jagirdarer ble av britene anerkjent som herskere og godsene ble til fyrstestater, slik som i tilfellet med Chhatarpur, der herskeren ble anerkjent som raja ved en traktat med britene i 1806.

Jagirsystemet ledet til misnøye fra flere hold. For fyrstene var det et system av mellommenn som holdt statsinntektene nede. I flere fyrstestater ble systemet derfor forsøkt eliminert ved modernisering av skattesystemet. Blant bønder og landarbeidere, som ønsker tryggere levekår, var det også ønske om å nedre systemet. Kongresspartiet ønsket jordreform til fordel for bøndene som drev jorden.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivor Lewis: Sahibs, nabobs, and boxwallahs. A dictionary of the words of Anglo-India, Delhi: Oxford India Paperbacks, 1997, s. 133.
  2. ^ David Ludden: Agrarian History of South Asia, Cambridge: Cambridge University Press, 1999, s. 127.
  3. ^ Barbara N. Ramusack: The Indian princes and their states, (The New Cambridge History of India, III:6), Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 229.