Ivan Slezjuk
| Ivan Slezjuk | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1896[1] Zjyvatsjiv | ||
| Død | 2. des. 1973 (77 år) Ivano-Frankivsk | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1923–), katolsk biskop (1945–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Andre polske republikk Sovjetunionen | ||
Ivan Slezjuk (polsk: Ivan Słeziuk, ukrainsk: Іва́н Слезю́к; født 14. januar 1896 i Sjyvatsjiv i Kongedømmet Galicia og Lodomeria i Østerrike-Ungarn; død 2. desember 1973 i Ivano-Frankivsk i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) var en biskop i den ukrainske gresk-katolske kirke av det «forbudte» bispedømmet Ivano-Frankivsk i tidligere Galicia. Han ble erklært salig i 2001 av pave Johannes Paul II.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Ivan Slezjuk var seminarist ved eparkiet Stanisławóws presteseminar og ble ordinert til prest i 1923 av Hryhorij Khomysjyn, biskop av Stanisławów. Mellom 1923 og 1935 virket Slezjuk som kateket i gymnaset og seminaret i Stanisławów.
Biskop[rediger | rediger kilde]
I april 1945, før Hryhori Khomysjyns arrestasjon, utnevnte han ham til hjelpebiskop og ordinerte ham til «hemmelig biskop» og bestemte ham til etterfølger i tilfelle han selv skulle bli fjernet.[2] Den 2. juni 1945 ble biskop Slezjuk arrestert og dømt til ti års fengsel. Han var først i arbeidsleirene ved Vorkuta. I 1950 ble han overført til tvangsarbeidsleirene i Mordovia.
Den 15. november 1954 ble han løslatt og arbeidet underjordisk (i ««katakombekirken»), som pastor og lærer. I 1957 overtok han ansvaret for bispedømmet som hemmelig biskop og ble arrestert igjen 22. oktober 1962. Anklagen var anti-statlig religiøs virksomhet og ble straffet med fem års fengsel i Ivano-Frankivsk, tidligere Stanislaviv.
Etter løslatelsen bodde han i Ivano-Frankivsk etters sin løslatelse den 30. november 1968 og viet seg i det fordekte til presteopplæring. Den 30. november 1968 bispeviet biskop Slezjuk i sin tur Sofron Dmyterko som «hemmelig biskop», som senere skulle bli hans etterfølger. Han ble innkalt til KGB flere ganger, igjen og igjen, til nye 'samtaler'. Det siste slike besøk måtte han på to uker før han døde.[2] En plutselig besvimelse førte til døden 2. desember 1973.
Mulig strålingsforgiftning? Omtale i biskop Sofron Dmyterkos dagbok: «Som avdøde selv sa, låste de ham inn i et eget isolert område, og ingen besøkte ham. Han ble der i to timer. Så sa de til ham: ‘Du er fri til å gå.’ Det var vanskelig for ham å gå fordi, som han selv sa, etter dette ble han svimmel, som om han hadde feber, huden hans brente. St. Vincent-søstrene, som hjalp ham, sa også at biskopen kom tilbake fra denne 'samtalen' med et veldig rødt ansikt, han følte seg utmattet, ble liggende i sengen og døde to uker senere. Det var og er fortsatt en mistanke om at KGB brukte stråling for å kvitte seg med enda en unert biskop» – Fra biskop Sofron Dmyterkos vitnesmål.[3][4]
Rehabilitering, saligkåring[rediger | rediger kilde]
Den 26. februar 1992 ble Ivan Slezjuk offisielt rehabilitert av Ivano-Frankivsk tingrett for den andre fengselsperioden fra 1962 til 1967. Den 27. juni 2001 ble biskop Slezjuk offentlig utropt, sammen med tjuefire andre ærverdige Guds tjenere, til martyr, og saligkåret for den gresk-katolske kirke i Ukraina.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda, O.S.B.M. (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski, O.S.B.M. (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki), O.S.B.M. (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška), O.S.B.M. (1663-1728) *1711
- Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu), O.S.B.M. (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky, O.S.B.M. (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) O.S.B.M. *1759
- Biskop Grigore Maior, O.S.B.M. (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
- Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
- Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
- Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
- Erkebiskop Andrij Aleksander Šeptycki (Sheptyskyi), O.S.B.M. (1865-1944) *1899
- Biskop Hryhorij Khomysjyn (1867-1945) *1904
- Biskop Ivan Slezjuk (1896-1964) *1973[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Ivan Sleziuk, Ökumenisches Heiligenlexikon ID I/Ivan_Sleziuk.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biographies of twenty five Greek-Catholic Servants of God vatican.va.
- ^ Church of the Martyrs: The New Saints of Ukraine. Publishing Division Svichado. 2004. ISBN 9665613456.
- ^ «Unbroken "Conversationalist"». The New Martyrs of the Ukrainian Greco-Catholic Church. Saskatoon: Saints Peter & Paul Ukrainian Catholic Church.
- ^ www.catholic-hierarchy.org lukach, lest 10. april 2022