Isidora Sekulić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Isidora Sekulić

Isidora Sekulić (serbisk kyrillisk: Исидора Секулић) (født 17. februar 1877, død 5. april 1958) var en serbisk forfatter, essayis, kunstkritiker.

Sekulić ble født i Mošorin, Bačka, i det som nå er den serbiske provinsen Vojvodina.

Hun var den første presidenten av Foreningen for serbiske forfattere, grunnlegger og æresmedlem av PEN i Jugoslavia og det første kvinnelige medlemmet av det serbiske vitenskapsakademiet. For nordmenn er hun særlig interessant som forfatteren av reiseskildringen 'Brev fra Norge', som kom ut første gang i 1912. Disse brevene er blant de mest kjente og elskede innen serbisk reiselitteratur. Norsk oversettelse ved Zorica Mitic og Jostein Sand Nilsen kom i 2009.


Verker[rediger | rediger kilde]

  • Saputnici (Medreisende, 1913)
  • Pisma iz Norveške (Brev fra Norge, første utgave 1914)
  • Đakon Bogorodičine crkve (Ringeren i Notre Dame, 1920)
  • Kronika palanačkog groblja (En småbys kirkegårds krønike, 1940)
  • Analitički trenuci i Teme (Analytiske bevegelser og analyser, 1941)
  • Knjiga duboke odanosti Njegošu (Til Njegoš, en bok av sann hengivenhet 1951)
  • Mome Narodu (Til mitt folk, 1948)
  • Govor i jezik kulturna smotra naroda (Tale og språk, en kulturell gjennomgang av et land, 1956)