Isak Saba senteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Isak Saba senteret (nordsamisk: Isak Saba guovddáš) er et nordsamisk språksenter i Varangerbotn i Nesseby kommune i Finnmark.[1] Senteret ble offisielt åpnet 1. september 2001 av daværende sametingspresident Sven-Roald Nystø.[2]

Senteret tilbyr språkkurs, samler inn og katalogiserer lokale stedsnavn og termer, og arbeider aktivt for lokal samisk språkbruk knyttet til primærnæringer og samisk husflid.[3] Senteret gir også ut bøker.[4]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Senteret har navn etter læreren, folkloristen, dikteren og politikeren Isak Saba.[5]

Virksomheten[rediger | rediger kilde]

Isak Saba senteret tilbyr språkopplæring for barn og voksne,[6] kartlegger lokal språkbruk – herunder stedsnavn i Nesseby – og utvikler ny samisk terminologi på ulike områder.[7]

Høsten 2019 lanserte senteret et nettsted som presenterer alle samiske stedsnavn i Nesseby kommune slik de er kartlagt gjennom et prosjekt ledet av Isak Saba senteret.[8][9]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ifølge en samarbeidsavtale for perioden 2018–2020 mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget, har Sametinget forpliktet seg til å yte grunnstøtte til de samiske språksentrene i Finnmark, herunder Isak Saba senteret.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Isak Saba senteret : Kontakt oss». www.isaksaba.no. Besøkt 5. desember 2020. 
  2. ^ «Isak Saba guovddáš, Varangerbotn (2020)». www.findglocal.com. Besøkt 5. desember 2020. «Isak Saba senteret er et samisk språksenter som eies og drives av Unjárgga gielda/Nesseby kommune. Senteret ble offisielt åpnet 1. september 2001 av daværende sametingspresident Sven-Roald Nystø. Senteret er samlokalisert med Nesseby kommunes språkkontor. Dette mener vi gir et best mulig faglig miljø for arbeidet med å fremme samisk språk i kommunen. Isak Saba senteret har 1,6 stillinger og språkkontoret har 2,4 stillinger. Til sammen er vi 5 fast ansatte. Vår grunnfinansiering kommer fra Sametinget og Finnmark fylkeskommune. I tillegg søker vi årlig om prosjektmidler til drift av våre aktiviteter.» 
  3. ^ Sametingsrepresentant og leder for Nesseby sameforening, Gunn-Britt Retter (30. mars 2007). «Årsmøteuttalelse om bruken av Samefolkets fond - Norgga Sámiid Riikkasearvi - Norske Samers Riksforbund». www3.nsr.no. Norske Samers Riksforbund (NSR). Besøkt 5. desember 2020. «Samisk kultur skal ikke befinne seg utelukkende på museum, vi må samtidig bruke ressurser på å gjøre samisk til et tøft språk. Et konkret eksempel er Isak Saba senteret i Unjárga/Nesseby som arbeider aktivt for lokal samisk språkbruk knyttet til primærnæringer og samisk husflid. På denne måten samler og ivaretar Isak Saba senteret både tradisjonskunnskap og viser respekt for de eldres kunnskap og kompetanse – den samme kunnskap og kompetanse som myndighetene i fornorskningstiden stemplet som mindre verdt. For eksempel kan jeg nevne som et konkret eksempel boka “Unjárgga gákti/Samekofter i Nesseby” hvor Isak Saba senteret ved sitt prosjekt fokuserte på eldre bilder av samekofter og samtidig arrangerte koftesømskurs. Ungdom fikk anledning til å lære sykunst av eldre erfarne syersker som fikk anledning til å vise sin kunnskap til de unge. En slik type aktivitet er utadrettet og folk i bygda får omsider føle at den kunnskaper de sitter inne med blir verdsatt – for det er en følelse som skolen dessverre ikke maktet å gi. Et annet konkret eksempel er prosjektet EALÁT hvor reindriftsamers kunnskap og forskning går hand i hand. På denne måten vekkes folks interesse for å diskutere for eksempel snøterminologi og værmerker på offentlige arenaer, mer en tilfellet var tidligere.» 
  4. ^ «30. november 2011 – Samisk bibliotektjeneste – Sámi girjerádjubálvalus». Samisk bibliotektjeneste - Sámi girjerádjubálvalus. Besøkt 5. desember 2020. «Isak Saba-senteret har gitt ut den første samiskspråklige hesteboka. I boka kan man lese om hesten, hvordan man steller den, forskjellige gangarter, betegnelser og hesteraser. Gjennom tekst og bilder blir forskjellige bruksmåter presentert. I boka lærer man blant annet hestetermer på samisk. Nordsamisk tekst.» 
  5. ^ «Isak Saba senteret : Isak Saba». www.isaksaba.no. Arkivert fra originalen 12. september 2019. Besøkt 5. desember 2020. 
  6. ^ Norvang-Herstrøm, Elvi Rosita (6. januar 2012). «Rekordmange på samiskkurs». NRK. Besøkt 5. desember 2020. «Også Isak Saba-senteret i Varangerbotn arrangerer samiskkurs. De har i en periode opplevd en jevnt stor pågang fra folk som vil lære samisk, forteller senterets språk- og informasjonskonsulent, Marianne Johnsen.» 
  7. ^ Simenstad, Ragnhild H. (26. februar 2006). «Sminke på samisk». adressa.no. Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 5. desember 2020. «Det er Isak Saba-senteret i Nesseby kommune i Finnmark som har fått penger for å utvikle samiske navn på brunkrem, eyeliner og rouge, skriver Nordlys.» 
  8. ^ «Samiske stedsnavn i Nesseby kommune». www.xn--bikenamat-01a.no. Besøkt 5. desember 2020. «Den siden du er inne på akkurat nå tar for seg samiske stedsnavn i Unjárga gielda/Nesseby kommune. Denne siden har Isak Saba sentret utarbeidet, og målet med arbeidet har vært å synliggjøre det store mangfoldet av samiske stedsnavn i kommunen, totalt over 3000.» 
  9. ^ Hardy, Tom (24. oktober 2019). «Samlet inn 3.000 stedsnavn». Ságat (norsk). Besøkt 5. desember 2020. 
  10. ^ «Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune 2018 - 2020» (PDF).