Irukandji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En Malo kingi som har blitt fanget.

Irukandji ('Carukia barnesi) er en ekstremt giftig manet som finnes i havområdene utenfor Nord-Australia. Maneten kan skyte trådene sine mot byttet og forårsake symptomer kjent som Irukandji syndrom. Maneten er omtrent en kubikkcentimeter (1 cm3) stor. Det er fire kjente arter av Irukandji: Carukia barnesi, Malo kingi, Alatina alata og den nylig oppdagede Malo maxima.[1][2]

Symptomene på irukandji syndrom ble først dokumentert av Hugo Flecker i 1952.[3] Maneten er oppkalt etter Irukandjifolket, som lever på kysten rundt, Cairns, Queensland, nord i Australia.[4] Den første av disse manetene, Carukia barnesi, ble beskrevet i 1964 av Jack Barnes. Han ville bevise at maneten var årsaken til Irukandji syndrom, ved å fange en manet for så å la den stikke han, og deretter la en livvakt observere effektene. [5] [6]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Det ble tidligere hevdet at Irukandji kun fantes i havet nord for Australia, men i en National Geographic-dokumentar[7] om maneter, ble arten funnet i havområder så langt nord som de britiske øyer, Japan, og Florida[8].

Biologi[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon av en Irukandji med tentakler.

Irukandjier veldig små med et hode som er 5-25 mm bredt og med fire lange tentakler, som kan være fra et par centimeter til en meter lange.[9]

Det finnes lite kunnskap om livssyklusen og giften til Irukandji. Dette har sammenheng med av maneten er liten og skjør, og krever stor forsiktighet når den håndteres. Giften er svært kraftig og forskere mener at den er kraftig nok til å drepe mennesker. Basert på statistikk, hevdes det at Irukandji syndrom, bare kan forsårakes av underartene Carukia barnesi og Malo kingi .[10]

Ulykker[rediger | rediger kilde]

I 2001 døde to utenlandske turister[11] etter at de var blitt brent av en irukandjier i havet utenfor Australia. I løpet av månedene mai-november blir ca 70-80 personer brent av maneten og ikke alle overlever. I 2002 døde en 44 år gammel amerikansk mann[12] da han svømte i farvannet ved det store korallrevet Great Barrier Reef, da han ble brent av en Irukandji.

En 11 år gammel svensk jente døde i Thailand (i 2008) etter at hun kom i nærkontakt med en irukandji-manet da hun badet utenfor stranden i Koh Lanta. To av hennes lekekamerater ble kraftig forbrent men overlevde hendelsen.[13] .

I den fjerde episoden av den australske TV-serien Sea Patrol, blir tre av mannskapet om bord på HMAS <<Hammersley>> forbrent av en Irukandji-manet. To blir alvorlig skadet og den ene av de to døde senere etter stikket.

Irukandji syndrom[rediger | rediger kilde]

De første symptomene kommer etter 10 minutter, da i form av kvalme og smerter i kroppen, men de dødelige symptomene kommer ikke før ca 30 minutter etter stikket, da har giften nådd hjernen og lammet store deler av kroppens nervesystem. Selv om maneten er i stand til å drepe en mann brukes giften til å lamme små fisk som den senere spiser. De lever rundt Australia som er det kontinentet i verden med de mest giftigste manetene.

Symptomer på stikk[rediger | rediger kilde]

  • Selve forgiftningen fra maneten oppfattes ikke alltid, men den kan registreres som et lite stikk. Reaksjonen på forgiftningen kommer ofte i løpet av en halv time
  • Tegn på sykdommen er kvalme og sterk smerte. Smerten er ofte lokalisert til brystkassen, magen, nedre del av ryggen, armer og bein
  • Symptomer knyttet til frigjøring av katekolaminer (adrenalin) er typisk. Dette gir sterk svette, angst og uro, hurtig puls og høyt blodtrykk
  • Det kan være vanskelig å skille Irukandji syndrom fra dykkersyke (trykkfallssyke)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gershwin, Lisa-Ann (2007). «Malo kingi: A new species of Irukandji jellyfish (Cnidaria: Cubozoa: Carybdeida), possibly lethal to humans, from Queensland, Australia». Zootaxa (1659), s. 55–68. Besøkt 23. juli 2010. 
  2. ^ Li, R. (2011). «The pharmacology of Malo maxima jellyfish venom extract in isolated cardiovascular tissues: A probable cause of the Irukandji syndrome in Western Australia». Tox Letters, 201 (201(3)), s. 221-9. doi:10.1016/j.toxlet.2011.01.003. PMID 21237252. 
  3. ^ Pearn, J. H. (1990). Australian Dictionary of Biography, Volume 14. Melbourne University Press. s. 182–184. ISBN 0-522-84717-X. Besøkt 1. oktober 2013. 
  4. ^ Flecker, Hugo (19. juli 1952). «Irukandji sting to North Queensland bathers without production of weals but with severe general symptoms». The Medical journal of Australia, 2 (3), s. 89–91. ISSN 0025-729X. PMID 14956317. 
  5. ^ Barnes, J. (1964). «Cause and effect in Irukandji stingings». Med J Aust, 1, s. 897–904. PMID 14172390. 
  6. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21237252
  7. ^ Jellyfish Invasion. Besøkt 2. oktober 2013. 
  8. ^ James D Grady, MD (December 2003). «Irukandji-like syndrome in South Florida divers». Annals of Emergency Medicine, 42 (6), s. 763–766. doi:10.1016/S0196-0644(03)00513-4. PMID 14634600. Besøkt 2. oktober 2013. 
  9. ^ Tibballs, J. (December 2006). «Australian venomous jellyfish, envenomation syndromes, toxins and therapy». Toxicon, 48 (7), s. 830–59. doi:10.1016/j.toxicon.2006.07.020. PMID 16928389. 
  10. ^ Barnes, J. H. (13. juni 1964). «Cause And Effect In Irukandji Stingings». The Medical journal of Australia, 1, s. 897–904. ISSN 0025-729X. PMID 14172390. 
  11. ^ [1]
  12. ^ [2]
  13. ^ [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]