Institutt for byfornying AS, Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Institutt for Byfornying AS, Bergen, IBB, ble opprettet i 1975 for å oppfylle Stortingets nye lov om fornyelse av tettbygde strøk. Tidligere hadde loven fokusert på Sanering, det vil si riving av eldre bebyggelse for å oppføre nytt. Nå skulle de store byene fokusere på rehabilitering og utbedring av eldre bygninger, og ta vare på gamle bygningsmiljøer. Institutt for Byfornying AS, Bergen ble nedlagt i 1991, da de sammen med de kommunale boligselskapene og Boligavdelingen i Bergen kommune ble fusjonert inn i Bergen Bolig og Byfornying (BBB).


Historie[rediger | rediger kilde]

Fram til 7. november 1975 var Bergens saneringsinstitutt den virksomheten som stod for byfornyelse I Bergen. Mens saneringsinstituttets hovedoppgave hadde vært å skifte ut gammel bebyggelse med ny, var oppgavene til Institutt for Byfornying å fokusere mer på utvendig rehabilitering og innvendig oppgradering og modernisering. Navneskiftet var i tråd med Stortingets endring av loven om sanering i tettbygde strøk, til lov om fornyelse av tettbygde strøk. Byfornying skulle gjennomføres, enten ved totalfornying i form av riving og bygging av nytt, men også ved utbedring av bestående bebyggelse.

Organisering[rediger | rediger kilde]

IBB har, siden starten vært handlingsorganet til Bergen kommune i byfornyelsessaker. Instituttet var et halvkommunalt aksjeselskap hvor kommunen hadde flertall i styret. Modellen med et frittstående gjennomføringsorgan ble etter hvert adoptert av både Oslo og Trondheim. Fra 1986 ble BOBY, Boligbyggelagenes Byfornyelsesselskap stilt likt med IBB som utbygger ved kvartalfornyelse.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

IBBs oppgaver var i hovedsak kvartalfornyelse, fornyelse av prosjekter, kjøp, salg og forvaltning av eiendommer, rådgivning, samt konsulentoppgaver for kommunen. I kvartalsfornyelsen overtok IBB fra 10-50% av eiendommene for fornyelse. De øvrige skulle bli utbedret i privat regi. IBBs tilstedeværelse skulle sikre at det helhetlige bomiljøet skulle bli ivaretatt. IBB og Bergens Arkitektforenings rådgivere skulle stå til tjeneste med praktiske råd og aktuelt informasjonsmateriale.

I hovedsak stod IBB for rehabilitering av større områder som Marken, Møhlenpris, og Fjellsiden Nord, derunder Stølen, Ladegården og Rothaugen.

3-bysprosjektet[rediger | rediger kilde]

I 1977 ble det nedsatt et statlig utvalg til å vurdere nærmere de største norske byenes strukturelle problemer. Det ble påvist nødvendigheten av store fornyelsesoppgaver og departementet gikk inn i et samarbeid med de tre største byene i Norge. Forsøket ble kalt "Prøveprosjekt for byfornyelse i de tre største byene: Oslo, Bergen og Trondheim", og ble vedtatt av bystyret i mars 1980. Møhlenpris ble valgt som prøveområde i Bergen. Prosjektet innbefattet 9 eiendommer, Welhavensgate 43 og 65, Konsul Børsgate 20 og 25, Professor Hansteensgate 66, 73 og 75, Thormøhlensgate 20 og Stubsgate 7. Forbedringen og oppgraderingen var knyttet til eier og leieboers økonomiske muligheter.

I forbindelse med det statlige prøveprosjektet medvirket Institutt for Byfornying AS, Bergen, i Bergensprosjektet. I april 1981 ga IBB ut rapporten Menneske, Bygning, Samfunn, et opplegg til diskusjon om byfornyingens siktemål.


I arkivene[rediger | rediger kilde]

Opplysninger om rehabilitering og modernisering i Bergen, og mer spesifikt Institutt for Byfornying A/S, finnes i arkivet etter Institutt for Byfornying A/S, oppbevart ved Bergen byarkiv. En vil også finne opplysninger vedrørende byfornyelse i byggemeldinger, reguleringsplaner og arkivet etter Bergen Bygningsråd, dessuten i arkiv etter Byggesaksavdelingen i Bergen kommune, Bergens kommuneforhandlinger, i formannskapsarkivet, samt i Det Antikvariske register for Bergen.

Arkivet etter Institutt for Byfornying A/S, Bergen (A-2770), inneholder noe seminarmateriell vedrørende 3-bys prosjektet, arbeidstegninger og besiktelsesrapporter vedrørende eiendommene, samt rapporter og kostnadsanalyse for prosjektet. En vil også trolig kunne finne tilsvarende materiale i arkiver oppbevart ved arkivinstitusjoner i Trondheim kommune og Oslo kommune.

Foruten generalforsamlingsprotokoller, styremøtereferater, leieboermapper og drift av selskapet, omhandler IBBs arkiv i vesentlig grad sanering av strøk og enkeltadresser fra ca. 1960 og frem til ca. 1975, og rehabilitering/modernisering av strøk og enkeltadresser fra 1975 til 1992. Fra 1. januar 1992 ble IBB, sammen med boligavdelingen i Bergen kommune, samt de kommunale boligselskaper fusjonert inn i Bergen Bolig og Byfornyelse. Avslutningen av de nyeste prosjektene vil derfor være i arkivet etter BBB.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Arkiver etter Institutt for Byfornying A/S, Bergen, A-2770 i Bergen byarkiv
  • Lov om fornyelse av tettbygde strøk, Stortingsforhandlingene 1975-1976
  • Bygningsloven i gjeldende periode
  • Ot.prp. nr. 4, 1975-1976
  • St. meld. Nr. 16, 1979-1980


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fortidsminneforeningen; Ord for Ord, Rapport om bruk av begreper innen kulturminnevernet Oslo 1981, s. 25

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]