Ingeniørgeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Uoversatt: Denne artikkelen er delvis på engelsk, og ikke fullstendig oversatt til norsk.

Ingeniørgeologi er et fagfelt som er nær beslektet med Geoteknikk og Geologi. Det er en geologisk vitenskap anvendt på ingeniøroppgaver for å forsikre om at de geologiske forholdene på et sted er forsvarlige til byggverk med hensyn til lokalisering, utforming, konstruksjon, drift og vedlikehold. Når bruer, hus og andre byggverk skal settes opp, må først grunnen undersøkes. Ingeniørgeologen kartlegger blant annet sprekker og svakhetssoner i berggrunnen for å avgjøre om grunnen er istand til å bære en tung konstruksjon. Ingeniørgeologer undersøker og gir geologiske og geotekniske anbefalninger, analyse og utforming. De ingeniørgeologiske studiene kan gjøres under planleggingen, miljøvern-analysen, utformingen av ingeniøroppgaver eller konstruksjonsfasen av prosjekter, og under etterarbeider og forensic phases av prosjekter.

Innhold

[rediger] Typiske arbeidsoppgaver

Se også Ingeniørgeolog

Arbeidstyper kan være geologiske katastrofer, geoteknikk, materialegenskaper, skred og helningsstabilitet, erosjon, flom, uttørking, seismiske undersøker osv. Ingeniørgeologiske undersøkelser er utført av geolog eller ingeniørgeolog som har utdannelse og arbeidserfaring fra gjenkjennelse og analyse av geologiske katastrofer og spesielle geologiske forhold. Deres hensikt er å beskytte liv og eiendom mot ødeleggelse og å løse geologiske problemer.

[rediger] Geologisk ulykker og adverse geologisk forhold

Typisk geologisk ulykke eller andre adverse forhold evaluertt av en ingeniørgeolog omfatter:

En ingeniørgeolog eller geofysiker kan tilkalles for å evaluere excavatability (i.e. rippability) of jord (bergart) materialer for å evaluere behov for pre-blasting during jordarbeid konstruksjon, as well as associated impacts due to vibration during blasting on projects.

[rediger] Metoder og rapportering

Metoder brukt av ingeniørgeologer i deres studier omfatter

  • geologisk felt kartlegging av geologiske strukturer, geologiske formasjoner, jordstykker og ulykker;
  • gjennomgang av geologisk litteratur, geologisk kart, geotekniske rapporter, byggeplaner, miljørapporter, stereoskopiske luftfoto, remote sensing data, Global Positioning System (GPS) data, topografisk kart og satellitt bilder;
  • excavation, prøvetaking og logging av jord/bergart materialer i borehull, backhoe test pits og grøfter, forkastningssprekker, og bulldosergroper;
  • geofysisk undersøkelse (seismisk refraksjon linjer, resistivitet undersøkelser, grunn penetrating radar (GPR) surveys, magnetometer surveys, elektromagnetisk surveys, high-resolution sub-bottom profiling, og andre geofysisk metoder)
  • andre metoder.

(markert tekst trenger oversettelse)

Feltarbeidet typisk avsluttes med en analyse av dataene og en ingeniørgeologisk rapport, geoteknisk rapport, forkastning hazard eller seismisk hazard rapport, geofysisk rapport, grunnvann ressurs rapport eller hydrogeologisk rapport. Den ingeniørgeologiske rapporten er ofte gjort i forbindelse med en geoteknisk rapport, men vanligvis gjøres geoteknisk analyse og design anbefalninger uavhengig av en geoteknisk rapport. En ingeniørgeologisk rapport beskriver objektiver, metoder, referanser, utførte tester, resultater og anbefalninger for utvikling. ingeniørgeologer also provide geologisk data on topografisk kart, luftfoto, geologisk kart, geografisk Informasjonssystem (GIS) kart eller andre kartgrunnlag.

[rediger] Ingeniørgeologi i Norge

Se også Ingeniørgeologiske prosjekter i Norge

Når den nye Svinesundbrua mellom Norge og Sverige ble bygget, var det viktig med ingeniørgeologiske undersøkelser for å unngå at grunnen svikter på grunn av vekten til brua.

Byggingen av Romeriksporten, jernbanetunnelen fra Oslo til Lillestrøm, er et eksempel på et prosjekt som ble satt igang uten at gode nok ingeniørgeologiske undersøkelser var utført på forhånd. Fjellet der tunnelen skulle gå, var mange steder oppsprekt. Når tunnelen var ferdig, fungerte den som et dreneringsrør på flere tjern og småvann i Østmarka. Nordre Puttjern ble nesten helt tørrlagt.

Innsynkning av havbunnen på Ekofiskfeltet som følge av produksjon av olje viser at menneskelig aktivitet kan gi uforutsette konsekvenser. I dette tilfellet måtte oljeplattformene heves flere meter for å tilfredsstille kravet om å kunne tåle hundreårsbølgen.

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

Richard E. Goodman (ed.): Engineering Geology: Rock in Engineering Construction. John Wiley and Sons, New York, 1993.

Personlige verktøy
Opprett en bok