Ingeniørgeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ingeniørgeologi er et fag som er beslektet med geoteknikk og geologi. Det er en geologisk vitenskap anvendt på ingeniøroppgaver for å forsikre om at de geologiske forholdene på et sted er forsvarlige til byggverk med hensyn til lokalisering, utforming, konstruksjon, drift og vedlikehold. Når bruer, hus og andre byggverk skal settes opp, må først grunnen undersøkes. Ingeniørgeologen kartlegger blant annet sprekker og svakhetssoner i berggrunnen for å avgjøre om grunnen er istand til å bære en tung konstruksjon. Ingeniørgeologer undersøker og gir geologiske og geotekniske anbefalninger, analyse og utforming. De ingeniørgeologiske studiene kan gjøres under planleggingen, miljøvern-analysen, utformingen av ingeniøroppgaver eller konstruksjonsfasen av prosjekter, og under etterarbeider og forensic-faser av prosjekter.

Typiske arbeidsoppgaver[rediger | rediger kilde]

Se også Ingeniørgeolog

Arbeidstyper kan være geologiske katastrofer, geoteknikk, materialegenskaper, skred og helningsstabilitet, erosjon, flom, uttørking, seismiske undersøker osv. Ingeniørgeologiske undersøkelser er utført av geolog eller ingeniørgeolog som har utdannelse og arbeidserfaring fra gjenkjennelse og analyse av geologiske katastrofer og spesielle geologiske forhold. Deres hensikt er å beskytte liv og eiendom mot ødeleggelse og å løse geologiske problemer.

Ingeniørgeologi i Norge[rediger | rediger kilde]

Se også Ingeniørgeologiske prosjekter i Norge

Den nye Svinesundbrua ble bygget i etterkant av ingeniørgeologiske undersøkelser for å avklare hvilke belastninger og forhold må være tilstede for at grunnen under brua kan svikte.[trenger referanse]

Jernbanetunnelen fra Oslo til Lillestrøm, Romeriksporten: Undersøkelselser i forkant av byggingen, forutså ikke graden av drenering av flere tjern og småvann i Østmarka (spesielt Nordre Puttjern[1]) som utbyggingen førte til.

Innsynkning av havbunnen på Ekofiskfeltet som følge av produksjon av olje viser at menneskelig aktivitet kan gi uforutsette[trenger referanse] konsekvenser. (Oljeplattformene der måtte heves flere meter for å tilfredsstille kravet om å kunne tåle en såkalt hundreårsbølge.)

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard E. Goodman (ed.): Engineering Geology: Rock in Engineering Construction. John Wiley and Sons, New York, 1993.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Da alle plutselig snakket om Nordre Puttjern». Aftenposten. 26. april 2014. Besøkt 10. juni 2020.