Impact factor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Impact factor (IF) (engelsk for «innflytelsesfaktor»), egentlig Journal Impact Factor (JIF), er et mål på gjennomsnittlige siteringer av artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter, fortrinnsvis innen matematisk-naturvitenskapelige fag og medisin, men også innen endel samfunnsvitenskaper. Det brukes ofte som et upresist mål på hvor viktig et tidsskrift er innen sitt felt. Tidsskrifter med høy impact factor regnes ofte som mer sentrale enn de med lavere impact factor. Systemet ble utviklet av Eugene Garfield, grunnleggeren av Institute for Scientific Information (ISI), nå en del av Thomson Reuters. Faktorene kalkuleres årlig for de tidsskriftene som er indeksert i Thomson Reuters' Journal Citation Reports.

Beregning[rediger | rediger kilde]

Faktoren beregnes årlig basert på gjennomsnittlig antall siteringer det året per artikkel publisert i samme tidsskrift de foregående to årene.[1] Hvis et tidsskrift hadde en faktor på 3 i 2008, betyr det at artiklene publisert i 2006 og 2007 i samme tidsskrift i gjennomsnitt ble sitert 3 ganger i 2008.

2008-faktoren for et tidsskrift vil da beregnes slik:

A = antall ganger artikler publisert i 2006 og 2007 ble sitert av indekserte tidsskrifter i løpet av 2008
B = antall «siterbare» artikler (citable items) publisert av samme tidsskrift i 2006 og 2007
Impact factor for 2008 = A/B.

Utgivelser med høy impact factor[rediger | rediger kilde]

Et mindre antall tidsskrifter innen naturvitenskap og medisin kan ha en tosifret impact factor. De fleste tidsskrifter har en impact factor på mindre enn 1. En impact factor på f.eks. 2 eller 3 er en forholdsvis høy impact factor innen de fleste fagområder. De tidsskriftene som har den høyeste faktoren, f.eks. Nature, er i regelen svært generelle tidsskrifter, mens mer spesialiserte tidsskrifter som regel har en langt lavere impact factor. Det er bare en svært liten andel av tidsskriftene som har en faktor på mer enn 5. Generelt har tidsskrifter innen samfunnsvitenskap lavere impact factor enn tidsskrifter innen naturvitenskap og medisin, uten at dette nødvendigvis betyr at de er mindre viktige innen sine felt.

Flere tidsskrifter av review-typen har også høy impact factor, selv om disse ikke er vanlige vitenskapelige tidsskrifter, men kun publiserer review-artikler.

  • Annual Review of Immunology – faktor 51,97
  • Annual Review of Biochemistry – faktor 37,65
  • Nature Reviews Molecular Cell Biology – faktor: 35,04
  • Annual Review of Physiology – faktor 36,83

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Impact factor-systemet har blitt kritisert på en lang rekke grunnlag. Kritikken går både på nytten av siteringsstatistikk generelt og måter faktoren kan manipuleres på. Systemet favoriserer generelt de mest generelle engelskspråklige tidsskriftene innen naturvitenskap og medisin, mens det kan gi et lite dekkende bilde innen andre fagområder og små fag. En rekke redaksjonelle praksiser kan bidra til å øke siteringsfaktoren. Sitering i seg selv trenger heller ikke alltid å være et kvalitetstegn. Det er ingen automatisk sammenheng mellom høy impact factor og hvor høyt ansett et tidsskrift er. En rekke tidsskrifter med impact factor på mindre enn 1 regnes som «nivå 2-tidsskrifter» (det høyeste kvalitetsnivået) i norsk vitenskapsindeks.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Introducing the Impact Factor. Besøkt 26. august 2009.
  2. ^ Johan Bollen, Marko A. Rodriguez og Herbert Van de Sompel. (desember 2006): «Journal Status» (Engelsk)Scientometrics, bind 69, nr. 3, s. 669-687.