I lunden den mørke

«I lunden den mørke» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957.

Teksten

1.I lunden den mørke ved skogkildens veld
sitter krigsmann med pike på fang.
Han sier farvel til sin kjæreste i kveld
for at styre mot krigen sin gang.

2.De lover hinannen i skjønneste ord,
full troskap i liv og død.
De sverger på alt mellom himmel og jord
på sin kjærlighets luende glød.

3.Den krigsmann dro ut i mot fiendeland,
led sorg, sykdom, hunger og savn,
han pusset geværet mens tårene randt
og han hvisket sin elskedes navn.

4.Men fienden joges nu hastig i flukt
ved den krigsmann i vovelig dyst.
Da svek han sin pike, thi synden fikk bukt
ved en fiendelig skjønn jomfrus bryst.

5.Imendens satt piken der hjemme og gret
og tenkte på krigsmannen bold,
forunderlig skjønn er dog den kjærlighet
som i fristelsen viser seg kold.

6.Da kom der en løytnant fra krigen og sa
at fallen var kjæresten tro.
Først felte hun tårer men så ble hun glad
da ved løytnantens bryst hun fant ro.

7.Den krigsmann dro hjem i fra fiendeland,
for at favne sin utvalgte brud.
Da fant han sin livslykke styrtet i grus
og herr løytnanten sparket ham ut.

8.Den krigsmann dro ut i mot villende hav
led døden for selvmorderhånd.
Da piken fikk vite det magret hun av
snart tok den herre Gud hennes ånd.

9.Du krigsmann, du pike som hører mitt ord
ta varsel av den dobbelte død.
Svik aldri hinannen i kjærlighet stor
thi det volder et hårdt hjertestøt.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1974