I Nordre sogn

«I Nordre sogn» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1958, og mente visen var meget gammel.

Teksten

1.I Nordre sogn på Sælabakk et bryllup skulle stå,
en enkemann av simpel stand brudgommen skulle bli.

2.Han eide hus, han festede brud, han sine venner bad,
alt om de ville følge han alt på hans heders dag.

3.En godseier Peder Colbjørnsen som alltid buden var,
han sagde til sin kone kjær: Du heime væra skal.

4.Men hun med sukk og ydmyk bønn sin mann fikk overtalt,
så reiste hun fra hus og hjem og så fra mannen sin.

5.Og følget hen til kirken drog og presten dem mottok,
han viede brud og brudgom og ønsket dem alt godt.

6.Og som de hen til sundet kom så vekslet de der og drakk,
de drakk, de drakk så lystelig og alle var ved fritt mot.

7.Og som de ned til stranden kom sto der to unge menn,
de sagde: vent en liten stund det kommer en hvirvelvind.

8.Den unge brud forskrekket ble alt for sitt unge liv,
hun tenkte på de stebarn små og på sin hedersdag.

9.O kjære søte vakre du, hvorfor er du så redd,
jeg haver seilt den sortan fjord i verre vær enn nu.

10.Men som de kom til vesterland så de fikk annet se,
der kom en rødan hvirvelvind så båten hvelvede.

11.Så lå de der og plaskede som gjess om våren gjør,
de ropte høyt av gremmelse, men slett ikke hjelpen kom.

12.Klokken to den andre dag da fant de fjorten lik,
de hadde funnet alle, nærpå den unge brud.

13.De soknede, de ankrede, men slett ingen bruden fant
hun sank i rødan hvirvelvind hun hviler der ennu.

14.Det største som nu gremmer meg det er de stebarn små
som mistet både far og mor og i sorgen sveve må.

Kilder

• De gamle visene 5 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983