Hvalsprø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvalsprø fra en Sepia-art
Hvalsprø fra Sepia officinalis
Sepiablekksprut Sepia officinalis

Hvalsprø er en hard, sprø indre struktur som finnes på langs i ryggen til alle medlemmene av familien Sepiidae, en gruppe tiarmede blekkspruter.

Hvalsprø består i all hovedsak av argonitt. Den indre strukturen er fylt med små luftfylte kamre, som gir den oppdrift i vann og fungerer som en slags svømmeblære for blekksprutene. Mikrostrukturen i består av tynne lag med argonitt holdt på plass av gjennomgående søyler. Siphunkula som kontrollerer gassinnholdet består av en hinneaktig struktur på oversiden.[1]

Avhengig av art, vil hvalsprøen kollapse på dyp fra 200 til 600 meter. På grunn av disse begrensningene, lever stort sett sepiider på grunt vann, vanligvis på kontinentalsokkelen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rexfort, A. (2006): Stable isotope records from Sepia officinalis — a key to understanding the ecology of belemnites?. Earth and Planetary Science Letters no 247: side 212–212. doi:10.1016/j.epsl.2006.04.025
  2. ^ Norman, M.D. (2000): Cephalopods: A World Guide. ConchBooks, 320 sider. ISBN 3925919325