Hundre års ensomhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hundre års ensomhet (originaltittel: Cien años de soledad) er en roman av den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez. Den ble først utgitt på spansk i 1967. Den ble en umiddelbar suksess og ble oversatt til mer enn 27 språk. Boken bidro til fremveksten og anerkjennelsen av latinamerikansk litteratur og sjangeren magisk realisme. Den ble også den mestselgende romanen på spansk i moderne historie, etter Don Quixote. Boken regnes som García Márquez' magnum opus.

Romanen forteller historien om familien Buendía og den colombianske landsbyen Macondo. Selv om tittelen antyder at fortellingen strekker seg i tid over ett hundre år, er det uklart hvor lang tid den egentlig dekker. Romanens tid og rytme er ikke entydig, og handlingen bærer preg av at tiden hopper, endrer hastighet og stopper opp i ulike deler av historien, og at alle hendelsene på et vis finner sted samtidig. Som mange andre av forfatterens romaner er Hundre års ensomhet sjangeroverskridende, med elementer av romantisk litteratur, historie og fantasy.

Se også[rediger | rediger kilde]