Huldrehatten

Huldrehatten er et vandresagn som er kjent både i Norden og i Irland, men er bare kjent i noen få varianter i norsk tradisjon. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog har sagnet nr. ML 6050. I kortform er innholdet slik:

En mann legger seg til å sove på en tussehaug, men blir vekket av bråk og ståk inne i haugen. Han synes tydelig at det roper “Hvor er hatten min?” og han gjentar dette ropet selv. Da hører han en stemme fra inne i haugen som svarer “Du får ta bestefars hatt da”, og en stor hatt med vid brem blir kastet ut til ham. Han går opp til en gård i nærheten der de feirer bryllup og nå forstår han at det er en usynlighetshatt han har fått. Bryllupsgjestene kan ikke se ham, men han kan se at det sitter underjordiske mellom alle gjestene, og de tar grovt for seg av bryllupskosten. Mannen tar hatten av seg og setter den på vertens hode. Da han får se hva som foregår, korser han seg eller utbryter “Men i Guds navn…”, og dermed styrter alle de usynlige tussefolkene på dør.

P. Chr. Asbjørnsen forteller sagnet om Huldrehatten i En Aften ved Andelven i Norske huldreeventyr og folkesagn.