Hugh Shaw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hugh Shaw (født ? - død ?) var en skotsk fotballspiller og senere manager, som er mest kjent fra sin tid i Edinburgh-klubben Hibernian. Han spilte for Hibs i mellomkrigstiden, og hadde sin debut i løpet av 1918-1919-sesongen. Shaw spilte vekselsvis som midtbanespiller og vingback på Hibs-laget som nådde cupfinalen både i 1922-1923 og 1923-1924, og tapte respektivt for Celtic og Airdrie.[1]

Shaw ble hyret inn som Hibs' hovedtrener av Willie McCartney, etter at McCartney ble utnevnt til manager i 1936. Hibs hadde hatt tøffe tider tidlig i 1930-årene, etter at laget opplevde å rykke ned for første gang i 1930-1931-sesongen og deretter slet med å oppnå og beholde sin eliteseriestatus. I løpet av de sene 1930-årene og under Den andre verdenskrig bygget McCartney det store Hibs-laget som i hovedsak skulle dominere skotsk fotball i tiåret etter krigen. Med Hibs på topp i ligaen midtveis i 1947-1948-sesongen kollapset McCartney på sidelinjen under en skotsk cupkamp og døde senere samme dag (24. januar 1948).[2][3] Selv om Matt Busby ble knyttet til den ledige stillingen, ble Shaw utnevnt som manager for Hibs i løpet av den neste uken da Hibs forberedte seg for en kamp mot sin hovedutfordrer, Rangers.[2] Hibs vant kampen 1-0 med et mål i siste spilleminutt og fortsatte med å vinne seriemesterskapet for 1947-1948-sesongen.

Shaw kompletterte den berømte angrepslinjen Famous Five ved å introdusere Bobby Johnstone på laget i 1948, og alle de fem spilte sammen for første gang den 21. april 1949.[3][4] Han ledet laget til ytterligere to ligamesterskap i 1950-1951 og 1951-1952, og var en hårsbredd fra å ta titlene også i 1949-1950 og 1952-1953. Klubben deltok også i europacupen i 1955-1956 som første britiske lag, og nådde helt til semifinalen.

Den velfungerende angrepslinjen ble brutt opp med salget av Bobby Johnstone til Manchester City i 1955, og de gjenværende spillerne begynte å trekke på årene.[5] Hibs fortsatte med å gjøre det godt i reservelagsfotballen, men mange av disse spillerne greide ikke å imponere særlig på førstelaget, med et strålende unntak i den den gang unge Joe Baker.[5] Derfor måtte Shaw ta på seg noe av skylden for at han ikke godt nok hadde erstattet det engang så briljante laget.[5] Etter at laget slet med å hevde seg i starten av 1961-1962-sesongen, leverte Shaw inn sin oppsigelse i november 1961.[6] Han hadde deretter et kort opphold som Raith Rovers-manager.[6]

I 2003 kåret avisen Sunday Herald Shaw som den 31. beste manageren av i alt 50 skotske fotballtrenere gjennom alle tider, og avisen fremhevet spesielt hans «sense and man-management skills».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mackay, s. 104.
  2. ^ a b Mackay, s. 156.
  3. ^ a b Bonthrone, Mark. «A Lawrie load of goals to thrill a nation», Edinburgh Evening News, 11. september 2006.
  4. ^ Mackay, s. 158.
  5. ^ a b c Mackay, s. 178.
  6. ^ a b Mackay, s. 190.
  7. ^ Scotland's 50 Greatest Football Managers : 50 to eleven, Sunday Herald, 8. juni 2003.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mackay, John (1986). The Hibees. John Donald Publishers Ltd. ISBN 0-85976-144-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]