Huang Zhong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Huáng Zhōng (tradisjonell kinesisk: 黄忠; forenklet kinesisk: 黄忠; født 148? i området rundt Nanyang, død 220), stilnavn Hànshēng (漢升), var en kinesisk general som tjente under Liu Bei under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie.

Hans mest bemerkelsesverdige bedrift var slaget ved Dingjunshan, hvor styrken hans knuste hæren til Cao Caos general Xiahou Yuan, som selv ble drept under kampene (i Beretningen om de tre kongedømmer er Zhōng selv ansvarlig for Xiahou Yuans død). For sine bedrifter ble Zhōng regnet som en av riket Shu Hans fem ledende generaler, kjent i populærkulturen som "de fem tigergeneraler," sammen med Guan Yu, Zhang Fei, Zhao Yun og Ma Chao.

I kunst og populærlitteratur har Huáng alltid blitt framstilt som en gammel general full av ungdommelig kraft og vilje. Riktignok vet man lite om Zhōng fra de historiske kildene, og man vet bare at han var eldre enn Guan Yu (antakeligvis født i 162) da sistnevnte sa "det er en skam å dele rang med den gamle soldaten [Huáng]." I populærlitteraturen var det Yu som rekrutterte Zhōng for Liu Bei, men som senere nektet å bli de fem tigergeneralers leder fordi Huáng Zhōng var blant dem. Hovedsakelig på grunn av populariteten til 1300-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer, antageligvis skrevet av Luo Guanzhong, har navnet hans helt fram til i dag blitt et symbol på eldre som nekter å la alderen ødelegge for dem og som likevel kjemper med deres fulle styrke for sin sak.