Hua Shan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjellsti i Hua Shan

Hua Shan (kinesisk: 华山, pinyin: Huà Shān) er et av kinesisk taoismes fem hellige fjell. Det er en del av fjellkjeden Qinling og ligger nær byen Huayin i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Fjellet har steile og dramatiske klippevegger, og en steintrapp fører opp til toppen. Det har flere topper på inntil 2100 meter.

Området ble den 8. november 1982 erklært som naturpark (华山风景名胜区).

Det aller høyeste punkt er Luoyantoppen (落雁峰; Luòyàn fēng), også kalt Sørtoppen (南峰; Nán fēng), på 2154,9 moh.

Flere av toppene er knyttet sammen av stier. Langs stiene er klostre, pagoder, templer, broer og porter.

Historie[rediger | rediger kilde]

I det gamle kinesiske verdensbilde, som betrakter riket som midten i kvadrat, utgjør Hua Shan det vestlige hjørnefjell.

Så tidlig som i det 2. århundre f.Kr. er det belagt et taoistisk tempel ved navn Vesttopphelligdommen ved fjellets fot. Ifølge taoistisk mytologi bodde underverdenens guddom i disse fjellene. Tempelet ved fjellets fot var ofte åsted for åndemøter (spiritistisk kommunikasjon) mellom guden og hans jordiske undersåtter.

Hua shan ble først og fremt et lokalt og et «keiserlig» pilegrimsmål - ettersom det var så vanskelig å bestige toppen fikk det ikke landsomfattende popularitet.[1] Hua shan ble imidlertid et yndet mål for folk som søkte nøkkelen til evig liv, og det ble dyrket mange medisinplanter her.

Kou Qianzhi (365–448), grunnleggeren av De nordlige himmelske mestre-bevegelsen, hadde visjoner her; likeså Chen Tuan (920–989), som tilbragte siste del av sitt liv som eneboer på Vesttoppen. I 1230-årene var alle templene rundst fjellet kommet under kontroll av den taoistiske Quanzhenskolen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Goosseart (2008), 516.
  2. ^ Goosseart (2008), 517.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hua Shan – bilder, video eller lyd