Hortus Botanicus (Leiden)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hortus Botanicus
Etablert1590
Åpnet1587
Kart
Hortus Botanicus
52°09′22″N 4°29′03″Ø
AdresseRapenburg 73
Nettstedhttp://www.hortus.leidenuniv.nl/

Oude Sterrewacht (gamle observatorium), Kaiserstraat, Leiden

Hortus Botanicus i Leiden er Nederlands eldste botaniske hage og en av de eldste i verden, opprettet i 1590. Den er lokalisert til den sørvestlige delen av byens historiske senter, mellom akademibygningen og Leiden observatorie. Tidlige eksemplarer av tulipaner fra Det osmanske rike ble dyrket frem i Leiden og ble raskt en populær plante i Europa.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1587 søkte det nylig opprettede Universitetet i Leiden om byborgernes tillatelse til å opprette et hortus academicus (latin for botanisk have) bak akademibygningen, til fordel for medisinstudentene. Tillatelse ble gitt i 1590 og som prefekt ble den kjente botanikeren Carolus Clusius (1526–1609) ansatt, han ankom Leiden i 1593. Clusius' kunnskaper, renomme og internasjonale kontakte tillot han å etablere en svært omfattende plantesamling.

Han oppfordret også Det nederlandske ostindiske kompani å samle planter og tørkede eksemplarer av planter. Den opprinnelige hagen som Clusius anla var liten, om lag 35 ganger 40 meter, men hadde over 1000 ulike planter.

Samling av tropiske planter (fra Ostindia) og sub-tropiske (fra Kappkolonien) fortsatte under Clusius' etterfølgere. Spesielt Herman Boerhaave (1668–1738, prefekt fra 1709 til 1730) bidro sterkt til den botaniske hagens renomme med hans arbeide med å utvide samlingene og publisering av kataloger over plantene der.

Et annet stort bidrag til samlingene ble gitt av Philipp Franz von Siebold, en tysk lege som tjenestegjorde i Deshima (Japan) for Det nederlandske ostindiske kompani. Han samlet mange ulike planter og andre objekter fra hele Japan og sendte de til Leiden.

De første drivhusene ble bygget i andre halvdel av 1700-tallet, det monumentale orangeriet (drivhus for sitrusfrukter) ble bygget i årene 17401744. Haven ble utvidet i 1736 av Adriaan van Royen og Carl von Linné og i 1817 av Theodor Friedrich Ludwig Nees von Esenbeck og Sebald Justinus Brugmans.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]