Homo ludens

Homo ludens er et latinsk uttrykk som betyr det lekende mennesket. Uttrykket har blitt brukt i flere sammenhenger, men mest om når voksne «leker» i en eller annen form: i uhøytidelige idretter, gjennom spill og hobbyer.

Begrepet er gammelt, og er sist aktualisert i Norge da filosofen Arne Næss tok til orde for at mennesket burde leke mere og ta seg selv mindre høytidelig. Man kunne til og med risikere å gjøre verdifulle nye tanker og ideer i en lekende tilstand, som en ikke hadde kommet på ellers.

Pedagoger og psykologer som har studert barns utvikling har også fremhevet lekens betydning både med hensyn til den fysiske, mentale og sosiale siden.

Boka Homo Ludens

Boka Homo Ludens ble skrevet av den nederlandske kulturhistorikeren Johan Huizinga i 1938 og er en fagbok om lek som regnes som en klassiker i forskningen om lek. Den er oversatt til en rekke språk og nyutgitt i over 60 år. Siste registrerte utgave på Bibsys er en svensk oversettelse fra 2003.

Boka drøfter lekens vesen og betydning som kulturfenomen (kap. 1), begrepet lek i en rekke språk (kap. 2), lek som kulturskapende funksjon (kap. 3) og hvordan leken er tilstede i en rekke kulturområder og institusjoner som rettvesenet (kap. 4), i krigen (kap. 5), i vitenskapen (kap. 6), i diktningen (kap. 7 og 8), i filosofien (kap. 9) og i kunsten (kap. 10).

Noen utgaver og oversettelser av Homo Ludens

• Homo Ludens. Proeve eener Bepaling van het Spel-element der Cultuur. 1938 (originalen)
• Homo Ludens. Versuch eiener Bestimmung des Spielelementes der Kultur. 1939. Amsterdam: Pantheon Akademische Verlagsanstalt
• Homo Ludens. A study of the play element in culture. 1955. Boston: Backer Press
• Homo Ludens. Om kulturens oprindelse i leg. 1963. København: Gyldendal

Film

I 2011 kom dokumentarfilmen Homo Ludens- eller 7 kapittel frå eit rastlaust liv om den surrealistiske dikteren Triztan Gyldenløwe Vindtorn (1942-2009). Filmen er laget av Sondre H Bjørgum.