Hjerte-lunge-redning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
HLR-øvelse: En person utfører HLR mens en annen førstehjelper gjør forberedelser til defibrillering.

Hjerte-lunge-redning (HLR; engelsk: Cardiopulmonary resuscitation, CPR) eller gjenoppliving er en førstehjelpsmetode for folk med hjertestans eller i noen tilfeller respirasjonssvikt.[1] Metoden har til hensikt å holde et minimum av en persons blodsirkulasjon i gang til mer avansert behandling kan finne sted. Denne metoden blir brukt når en skal gripe inn ved livløshet. HLR utføres både på sykehus og i situasjoner hvor medisinsk personell ikke befinner seg i umiddelbar nærhet.[2]

HLR innebærer fysiske inngrep for å skape kunstig sirkulasjon gjennom rytmiske brystkompresjoner for å manuelt pumpe blod gjennom hjertet, og innebærer vanligvis også at livredderen blåser luft inn i pasienten (eller bruker et apparat for å simulere dette) for å ventilere lungene og bringe oksygen over i blodet. Denne sistnevnte prosessen kalles kunstig åndedrett.[1][3] Noen protokoller nedtoner nå betydningen av kunstig åndedrett, og fokuserer kun på brystkompresjonene (eng. cardiocerebral resuscitation, CCR).[4][5]

Til tross for navnet er HLR mest sannsynlig ikke i stand til å starte hjertet på nytt. Behandlingens viktigste hensikt er å opprettholde en strøm av oksygenrikt blod til hjernen og hjertet, som begge er de mest vitale organene for liv og de mest sårbare for skade som følge av mangel på oksygen (hypoksi). Effektiv HLR hjelper til ved å blant annet bremse ned hastigheten på vevsdød og forlenge tiden for en vellykket gjenoppliving uten permanent hjerneskade. Avansert livsredning (eng. Advanced life support, ALS), inkludert intravenøse narkotika og defibrillering (kontrollert avlevering av et elektrisk støt til hjertet) er vanligvis nødvendig for å gjenopprette en levedyktig eller normalisert hjerterytme – en som vil holde personen i live. Dette fungerer bare på pasienter med bestemte hjerterytmer, nemlig ventrikkelflimmer eller ventrikulær takykardi (forkammerflimmer og ved hjertekammerflimmer), snarere enn på pasienter med asystoli og «flat line» (ingen elektrisk og mekanisk hjerteaktivitet), selv om HLR kan bidra til å indusere en sjokkbar rytme i en asystolisk pasient.

Vanligvis utføres HLR i nærvær av avansert livredning (for eksempel fra ambulansetjenesten) inntil pasientens hjerte begynner å slå igjen (kalt return of spontaneous circulation eller ROSC) eller erklæres død.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Plutselig hjertestans rammer rundt 700 000 mennesker hvert år i Europa og er derfor er en viktig årsak til plutselig død. Hos ca. 40 % av pasientene er ventrikkelflimmer (VF) den første registrerte hjerterytmen. For hvert minutt som går uten at HLR startes, faller sjansen til å overleve med 7–10 %.

Raskt igangsatt og godt utført HLR kan doble eller tredoble overlevelsen. God HLR gir en liten, men viktig blodforsyning til hjernen og kransarteriene i hjertet. Dette vil øke tiden hjertet fortsatt flimrer (VF) før det går over i asystole (opphør av all elektrisk og mekanisk aktivitet i hjertet). Dessuten vil godt utførte kompresjoner hindre at hjertet spiles ut ved passiv venøs tilbakestrømning.

Begge disse forhold vil øke sjansen for at sjokk fra en defibrillator vil kunne gi en organisert, pulsgivende hjerterytme.

Prosedyre[rediger | rediger kilde]

I følge Norsk Luftambulanse[6] er gjeldende retningslinjer for HLR:

  1. Sjekk om personen er bevisst. Rop til og rist forsiktig i vedkommende. Hvis ingen reaksjon, tilkall oppmerksomhet og hjelp fra mennesker i nærheten.
  2. Legg personen på rygg og åpne luftveiene. Se, lytt og kjenn etter pust i minimum 10 sekunder. Hvis pusten er normal, overvåk i ytterligere 1 minutt og legg personen i stabilt sideleie.
  3. Ring 113 eller få noen i nærheten til å gjøre dette mens du begynner HLR.
  4. Start 30 brystkompresjoner i et tempo av 100 kompresjoner pr minutt. Tempoet er høyere enn det mange naturlig antar. Kompresjonene skal være taktfaste og bestemte, og gis midt i brystkassen mellom brystene. Brystkassen skal komprimeres ca. 5 cm.
  5. Gi 2 innblåsninger. Hold for nesen til offeret. Blås til du ser brystkassen heve seg. Hvert blås skal ta ca. 1 sekund.
  6. Gjenta kompresjoner og innblåsninger (30:2) til medisinsk personale ankommer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «US National Library of Medicine Encyclopedia - Definition of CPR». Besøkt 12. juni 2007. 
  2. ^ «US Red Cross list of courses for all skill levels». Besøkt 12. juni 2007. 
  3. ^ «Resuscitation Council UK Comment on Compression Only CPR». Besøkt 12. juni 2007. 
  4. ^ «Hands-Only (Compression-Only) Cardiopulmonary Resuscitation: A Call to Action for Bystander Response to Adults Who Experience Out-of-Hospital Sudden Cardiac Arrest.». Besøkt 2. april 2008. 
  5. ^ «Advisory statement of the European Resuscitation Council: Advisory statement of the European Resuscitation Council on Basic Life Support.». Besøkt 13. juni 2008. 
  6. ^ Hvordan utførte hjerte-lungeredning på voksne hos norskluftambulanse.no